Trojas interesseblogg

Nytt navn på bloggen!

2009-05-13T09:10:00.010+02:00

Bloggen min heter nå Jannickes Hjemmekos. Klikk på navnet litt lengre nede i teksten - det er link til bloggen min...

Jannickes Hjemmekos

Håper dere som har fulgt meg i "Trojas interesseblogg" fortsatt vil følge meg til tross navne-endringen min. I så fall må du huske å endre adressen min i blogglisten din.

Ønsker deg en strålende dag.

Klem fra Jannicke

Se min klokke…

2009-05-11T16:48:00.000+02:00

Husker du klokken jeg kjøpte hos Fretex? Vel om du ikke husker, eller ikke har sett den i det hele tatt, fortvil ikke – her er den, ganske kjedelig – ikke sant?

Man kan trygt si at klokken trengte en “Bli-ny-dag ”. Jeg gikk til innkjøp av servietter og gull-glitter (må innrømme at jeg er litt svak for glitter og stas). Rev opp remser med servietter og limte og griste….. “Taadaaaa”

Stilig???!!! Jeg er ihvertfall veldig fornøyd. Da jeg satt og beundret klokken etterpå, spurte mannen min om klokken hadde steget i verdi etter at jeg hadde gitt den en extreme makeover? Ja, selvfølgelig – svarte jeg. Kunne sikkert fått noen hundringser for den nå… (nei, dessverre - klokken er ikke til salgs). Se bare hvor fint klokken pynter opp på hyllen der den står

Urverket jobber i det stille; tikk, takk – tikk, takk. Ja, det minner meg på; komplimenter mottas med takk…

Make my day…

2009-05-06T20:23:00.000+02:00

Endelig var dagen her – dagen da datteren min, Solfrid på 11 år, kunne ta med seg hjem pizzafatet som hun har laget i sløyden på skolen. Hun har snakket om pizzafatet som hun har holdt på med i en god stund nå. Det siste hun sa før hun gikk hjemmefra i dag tidlig var: “I dag får jeg nok pizzafatet med hjem” og det gjorde hun. Hun var mektig stolt da hun kunne overrekke meg fatet. Se bare så flink hun har vært, det ligger nok noen timer med pussepapir og pussekloss bak dette arbeidet. Tror vi skal spandere noen strøk med lakk på det, slik at det blir lettere å holde det rent og pent.

Jeg var også innom Fretex-butikken i dag og tror du ikke jeg klarte å finne noe i dag også? Jeg fant en fin bokhylle/kråskap, men jeg var usikker på om den vil få plass i det rommet vi skal ha til loftstue og derfor kjøpte jeg den ikke. Fortalte Trond om funnet og han mente at det bare var å kjøpe bokhyllen, for plass skal vi alltids finne til den. Og det er jo helt rett; plass skal vi alltids finne, om ikke akkurat der jeg hadde tenkt i utgangspunktet. Har litt forskjellig jeg må gjøre i morgen, men straks anledningen byr seg skal jeg ile til Fretex (bare ikke noen andre har kjøpt den…) Forlot ikke butikken tomhendt likevel – jeg fant denne fine klokken. Har ikke forhåpninger om at det er en gammel sak, men jeg likte den umiddelbart. Prislappen lød på 75,- og da behøvde jeg ikke vurdere kjøpet noe særlig; jeg slo til på impuls. Vet akkurat hva jeg skal gjøre med den - bilde kommer om noen dager; følg med, følg med…

Har lenge tenkt å kjøpe en slik hvit sak i tre som det står “Velcome”. Var innom “Farmors Hus” som for meg er nok en snadder-butikk (du finner link i blogglisten min). Fant det jeg var på jakt etter, men synes prisen var litt drøy. I samme butikk, hadde de også noen løse bokstaver – se bare

Kjøpte dem istedenfor og sparte nesten 400,-. Har ikke helt bestemt meg hvordan jeg skal dekorere med dem, men bokstavene blir mest sannsynlig limt på en trefjøl av rekved. Jeg har heller ikke noe imot at det står velkommen og ikke velcome – men jeg er kanskje litt traust og konservativ i enkelte sammenhenger…

Det siste jeg vil vise deg fra min lille runde i dag, er noen søte sølmalte roser. Foreløpig har jeg ikke bestemt meg hva jeg skal bruke dem til, men skal alltid finne ett eller annet bruksfelt til dem

Er veldig fornøyd med dagens gave og “fangst” – It made my day!

Bestemors-ruter

2009-05-05T21:30:00.000+02:00

Jeg har meldt meg inn på en ny along - denne alongen skal jeg klare å følge til bitter-end. Det er en along som går ut på å hekle 7 bestemors-ruter i uken. Siden jeg er i hekle-dilla-modus, er dette midt i blinken for meg.

Det var spørsmål om oppskrift på bestemors-ruter. Jeg har funnet en super på bloggen "My kind of blog" og linken til oppskriften finner du her

London calling

2009-05-04T20:37:00.000+02:00

Denne helgen har mannen min og jeg vært i London sammen med kollegene hans. Før jeg skriver om hva vi gjorde, vil jeg gi ros til engelskmenn og innbyggerne i London. I selve byområdet bor det 7,5 millioner mennesker. Det er klart at man merker at det er mange mennesker på et begrenset område, men det som er så imponerende er at de innordner seg på en utrolig måte. Da undergrunnstogene stoppet på stasjonen, ventet de selvfølgelig til andre passasjerer hadde gått av, før de selv steg på toget. I rulletrappen opp og ned fra undergrunnen sto de på høyre side av trappen, slik at dem som hadde det travelt kunne gå forbi på venstre side i trappen. Ikke kaster de boss og uttygde tyggis på gaten slik vi har en uvane med i Norge. Om noen ved et uhell dultet borti deg, hører man umiddelbart “sorry”. Det er bare til å innrømme det; vi nordmenn har endel å lære.

Det var dagens moralpreken fra meg. Nå til hva vi fikk med oss av forskjellige severdigheter. Blant annet var vi på båttur på Themsen, det var mange fine bygninger å ta bilde av

Noe gamle bygg…

… noen nye

Vi besøkte også vokskabinettet til Madam Tousaud. Noen av voksdukkene er så naturtro at man må studere dem for å se at det er en dukke. Se bare på Samuel L. Jackson og Nicole Kidman

Tok også bilde av Britney Spears. Den yngste av sønnene mine er stor fan av Britney Spears og da vi var på kjøpesenter om søndagen, var det en butikk hvor de laget bilde på lerret. Vi fikk laget bilde av Britney på lerret i størrelse 50 x 50 cm. Da vi kom for å hente bilde etter én time, kom det ansatte fra butikken ved siden av for å se på bildet, for de synes det var så flott. Det var naturligvis kjekt å få en slik tilbakemelding på bilder man knipser. Jeg har også en mistanke om at han i fotobutikken skal bruke bildet i utstilling, for han satt på PCén og lekte seg med bildet da vi kom for å hente det. Jeg har tatt bildet av lerretsbildet, men du har sikkert sett lerretsbilder før og skjønner at det ikke kommer til sin rett på denne måten

Etter vokskabinettet bar turen avgårde til Notting Hill og Portobello Road, der det et stort antikvitetsmarked om lørdagen. De hadde utrolig mye fint og hadde jeg vært der alene, hadde jeg kunne gått på markedet i mange timer. Nå hadde jeg imidlertid andre å ta hensyn til og det var vannvittig mye folk der! Kjøpte noen glass-håndtak til et skap jeg skal male og en pyntenål.

Lørdagskveld var vi på musical og så “Sunset Boulevard” – det var en utrolig forestilling. Det var 15 aktører totalt, hvorav 4 av dem var hovedrolleinnehavere. Det som var så utrolig var at aktørene sto for alt; de sang, spilte instrumenter og danset. Den mannlige hovedrolleinnehaveren spilte på fem forskjellige instrumenter i løpet av forestillingen. Jeg følte meg beæret der jeg satt blant publikum og nøt forestillingen. Anbefales!

Om søndagen var det shopping som sto på programmet. Kjøpte noen vårklær til datteren min, som heldigvis gjorde lykke. Hadde på forhånd bestemt meg for å se etter noe lekkert til Huset og se hva jeg kjøpte

Da mannen min og jeg spiste lunsj innimellom slagene, tok jeg opp den ene rosa silkeblomst-buketten og servitrisen som akkurat gikk forbi oss utbrøt: “Ahh, lovely”. Ja, det synes jeg også; lovely, så jeg gikk tilbake til butikken og kjøpte tre buketter til

Da fant jeg også noen hjerter som jeg ikke så på første runde (takk og lov for at jeg gikk tilbake)

Kjøpte også duftepinner og interiørparfyme. Så når vi har flyttet inn i Huset, vil det dufte deilig av diskret vanilje og tea rouge. Nå nærmer det seg overtagelse og jeg teller dagene…

Ka syns du?

2009-04-28T09:32:00.000+02:00

Følte behov for å pusse opp bloggen litt...
Har gått helt vekk fra forrige design, vet ikke helt hva jeg synes om dette. Kanskje du er her for første gang, eller kanskje du har besøkt bloggen min før og vet hvordan den så ut før jeg gikk bananas. Uansett; Ka syns du?

* * Et par timer senere * *

Nei og nei, ka har eg gjort? Ja, det sa jeg til meg selv og kommanderte meg selv tilbake til start...
Dermed er bloggen tilbake til utgangspunktet. Jeg synes det er så mange flotter blogger rundt omkring, pyntet med fine blomster og border. Må likevel innse det; bloggen min og jeg trives nok best i denne brede og enkle formen, den passer til meg på både den ene og andre måten. Ha en strålende dag!

Æ kan bake…

2009-04-27T13:37:00.000+02:00

Du husker kanskje reklamen med den unge mannen som på klingende tromsødialekt utbrøt: “Æ kan bake” – vel her er en ny; Æ kan hekle! Om jeg skal skrive det på min dialekt blir det; Eg kan hekle! Har i mange år hatt lyst til å lære meg å hekle. I en strikkefamilie var ikke det så lett. Fikk litt hjelp av en venninne av min søster for mange år siden og min svigermor viste meg litt for 5-6 år siden. For en tid siden kjøpte jeg en bok som viste hvordan de ulike maskene skal hekles. Så var det til å prøve og feile - prøve og seire. Jeg hekler slik jeg tror det skal være og rekker opp når jeg ser at slik skal det ikke være. Nå tror jeg at jeg har knekket hekle-koden. Jeg har likevel meldt meg på et nybegynner heklekurs med mål om å lære meg å lese hekleoppskrifter. Det er jo så mye lekkert man kan hekle og da er det greit å kunne lese/følge et mønster.

Som så mange andre bloggere, har jeg også startet på oldemorsrute-teppe. Dette er et veldig greit begynnerarbeid for en uvøren hekler. Jeg hekler lystig i vei, og synes selv at lappene er veldig fine

Oppskriften på oldemorsrutene klarte jeg fint. Gurimalla så gøy – eg kan hekle! Jeg er klar for større utfordringer. Jeg visste sånn noenlunde hva jeg ville hekle; en eller annen blondekant. Søkte på nettet etter ulike mønstre. Da jeg surfet innom siden til Zede fant jeg omsider det jeg hadde lett etter. Hadde en hyggelig samtale med Ragnhild (hun som driver det) og bestilte materialpakken. Nå har jeg begynt på blondekappe til et pyntehånkle

Ikkje eg dyktig?! Jeg er ihvertfall veldig fornøyd med egen innsats. Må innrømme at jeg har litt dårlig samvittighet for teppe-alongen som jeg er med på via Projo, her har jeg falt av lasset. Ville imidlertid gripe sjansen nå når jeg kunne være med på heklekurs.

Når pyntehåndkleet er ferdig, skal det se slik ut (dette bildet har jeg lånt av Solberg Spinderi)

Nå når jeg får et slikt fint pyntehåndkle, må jeg også ha en hylle. Det fikk jeg tak i for en billig penge på Fretex. Jeg skal ta vekk knaggene (ser ikke poenget med å henge kopper under et pyntehåndkle…) Foreløpig er hyllen rød, men det skal jeg snart endre.

Neste gang du får se bildet av blondekappen og hyllen er når hele herligheten henger på plass i Huset. Tenk det!

En stril er en makalaus kar…

2009-04-23T18:17:00.000+02:00

Du vet det sikkert fra før – vi har kjøpt hus på landet og skal bli “striler”. Men du vet kanskje ikke hva en stril er? En stril – ja, hva er nå det? Ordet “stril” er en gammel bergensk benevnelse på øyboere som bodde i kystkommuner som lå omkring Bergen. Det vil si at strilene finner vi blant annet i Nordhordland, Øygarden, Sotra, Austevoll osv.

En viktig (om ikke den viktigste) inntektskilden til øyboerne, var fiske. I tilllegg produserte kvinnene forskjellige typer håndverksprodukter. Både fisk og håndarbeidsproduktene ville de selge. Hvem var da bedre å selge til enn fisefine bergensfruer fra Kalfaret, eller de litt mer munnrappe Skuteviksdamene som ofte hadde 7-8 barn de skulle mette? Vel, vel, tidlig, tidlig om morgenen, mens bergenserne ennå lå i sin dypeste skjønnhetssøvn, startet strilene turen inn til Bergen. De brukte naturligvis båter for å komme seg til Bergen og fisketorget. Da bergensfruene tok en promenade til fisketorget for å se og bli sett – da var strilene på plass for å tilby sine varer. For strilene kunne en slik dag være ganske innbringende og dersom de unngikk de mange skjenkestuene som var i Bergen, kunne dagen bli svært så lønnsom.

"Ka' ska' du ha for kiloen farr!?" Petrine Jokkumsen og Abelone Johnsen, smaudamer som kunne kunsten å prute ned kiloprisen på pale hos strilene på Torget.

Fisketorget i Bergen er velkjent for mange og har i årenes løp funnet (eller kanskje tapt?) noe av sjarmen sin. I dag er det mer rettet mot turismen og har nok mistet sin posisjon med å være bergensernes førstevalg når de skal kjøpe fisk. Hva har skjedd med strilene underveis i denne utviklingen? Etter hvert som veinettet og infrastrukturen ble utbygget, ble byturen mer dagligdags. Benevnelsen “stril” har likevel overlevd. Selv om jeg er bergenser selv, må jeg innrømme at bergenserne har hatt en tendens til å ville heve seg litt over strilene. Men se på oss nå; stadig flere velger å flytte lenger unna bykjernen. Slik som Trond og jeg; nå flytter vi vekk fra by´n og ut på landet og hva blir vi da? Akkurat - vi blir striler. Det er med glede og stolthet jeg gjør stril av meg. Jeg har inntrykk av at folk som bor på landet, har litt bedre tid. De virker mer tilfreds. Ihvertfall sitter latteren løsere enn hos byfolk - og en god latter forlenger livet, er det ikke så?

Hvordan skrive en kommentar

2009-04-17T11:54:00.000+02:00

Har fått flere tilbakemeldinger på at mange som leser bloggen min, ikke vet hvordan de skal skrive kommentar. Siden jeg som blogger elsker å lese kommentarer og gjerne vil ha en hilsen fra deg, vil jeg gjøre noe med dette.

Først vil jeg opplyse om én ting; noen opplever at de kommer inn i bloggen i et gammelt innlegg. Da må du klikke på Oppdater/refresh (på godt norsk...) tasten på PCén din. Det er også viktig å vite at en blogg består av mange innlegg (i min blogg er det jeg som skriver innleggene). Under hvert innlegg står det:

LAGT INN AV JANNICKE 0 KOMMENTARER
ETIKETTER: INTERIØR (f.eks)

Når du har lest et innlegg som du har lyst til å kommentere, stiller du markøren din på over skriften " 0 KOMMENTARER". Dette er en link til kommentarfeltet. Når du klikker én gang, åpner det seg et hvitt felt. Still markøren din inn i feltet og klikk én gang. Når markøren blinker, kan du skrive av hjertens lyst.

Under det hvite feltet, står det:

Kommenter som: Velg profil.... og deretter er det en rullegardin. Når du klikker på pilen i rullegardinen får du opp forskjellige alternativer.

Dersom du ikke har egen blogg, kan du f.eks. velge linjen der det står "Navn/nettadresse" - her skriver du inn navnet ditt, eller det du ønsker å kalle deg selv (ettersom jeg er så nysgjerrig, kan det være greit at jeg klarer å finne ut hvem du er....)

Så må du klikke knappen der det står:

"Legg inn kommentar"

Du får nå opp et felt der det står "Ordbekreftelse". Skriv inn tegnene akkurat slik de står og trykk "Fullfør" - Voila! - du har nå skrevet en kommentar og gledet en bloggers hjerte. Jeg har akkurat presentert bloggen min på Bloggurat - nå kan jeg pinge bloggen min. Hehe, dette blir bedre og bedre...

Lykke til!

Nytt familiemedlem

2009-04-14T09:51:00.000+02:00

Det er med stolthet og glede jeg kan presentere vårt nye familiemedlem; Dino. Han er, i likhet med Zetha, en bichon frisé. Nå har vi gamlemor på 10 1/2 og “krapylet” på 1 1/2 år. Dino har tidligere bodd hos niesen min, men er nå omplassert til oss. Det ser ut til at han takler overgangen bra. Vi gleder oss til å bli kjent med han og håper han vil trives hos oss. Når vi går på tur, vil Dino gjerne springe rundt omkring – alt skal undersøkes – snuse litt, smake litt. Han vil gjerne ha med seg Zetha på oppdagelsesferd. Zetha, derimot…. hun tar det veeeeldig roooolig – hun lunter avgårde; jada, jada, jeg kommer – ikke noe stress. Noen campingnaboer sa til oss, nå vil dere skjønne hvor godt vant dere har vært med Zetha som er så rolig. Joda, her var det tempoforskjell. I menneskeår er Zetha en voksen dame på 70, mens Dino er fjortis. Etterhvert vil han finne sin plass hos oss og kanskje bli smittet av samme latskapen som Zetha. Håper ihvertfall at Dino og Zetha vil få mye glede av hverandre.

Påsken er over, våren er her

2009-04-14T07:29:00.000+02:00

Værmessig var påsken i år ganske skiftende. Påskeaften var våt, men det gidder jeg ikke å skrive om. Mandag, 2. påskedag skinte solen fra skyfri himmel og naturen våknet til liv og viste oss at nå er våren her. Vi tok med oss fotoapparatet på tur og knipset i vei.

Bildene er fra plassen hvor vi har campingvognen og som da er i samme området hvor vi har kjøpt hus. Er det rart vi gleder oss til å flytte ut til dette vakre stedet? Når vi er her, får vi en egen ro. Enten vi går tur i den vakre naturen eller er på sjøen og fisker, kjenner vi at dette stedet gir oss rekreasjon. Øya som ligger utenfor Bergen, kalles “den grønne øya”.

Det er lett å forstå hvorfor den kalles det, ettersom vi bare er kommet til april og gresset allerede er blitt så grønt.

Jeg fikk akkurat knipset sommerfuglen før den fløy avgårde…

… og påskeliljen sto igjen alene og fikk kameralinsens fulle oppmerksomhet.

Det er nydelig med blomster og deres fine farger…

… men det er også flott med restene av det som en gang har vært et staselig tre – ikke sant?

Lammelår, Vinhøne og nokko attåt…

2009-04-10T22:02:00.000+02:00

Min første - men ikke siste - vinhøne har sett dagens lys.

Siden jeg så en vinhøne for første gang i fjor vår, har jeg hatt lyst til å sy en slik. Jeg kjøpte det jeg trengte på Stoff og Stil for noen måneder siden, men har ikke hatt verken tid eller ork til å gjøre noe med vinhønen før nå. En campingnabo/venninne, fyllte 50 år 1. april og da syntes jeg det var en glimrende anledning til å gi en slik til henne.

Nå som vi har kjøpt hus på landet, trenger vi ikke lenger å ha campingvogn og spikertelt like i nærheten. Huset ligger bare 10 minutters kjøretur unna campingplassen. Som en avslutning på tiden som campingnaboer, inviterte vi jubilanten og mannen hennes (som for øvrig rundet 50 i november i fjor…) + et annet campingnabo/vennepar til middag. Trond elsker å kokelere og lage god mat og synes det er utrolig kjekt når vi kan samle gode venner over et godt måltid, god vin og god, lett prat.

Vi satte opp partytelt, tente terrassevarmeren og masse telys og hadde på forhånd bedt gjestene om å kle seg godt. Trond har gledet seg og forberedt seg til denne kvelden i et par uker og han laget fantastisk mat. Vi fikk lammelår som han på forhånd hadde beinet ut og krydret med hvitløk, rosmarin og et annet urtekrydder. Så surret og stekte han det, deretter la han det i fryseren. Dette gjorde han hjemme for et par uker siden. Han frøs også ned kraften fra stekingen - den brukte han i sausen. Den dagen vi skulle ha selskap og han tilberedte måltidet, skar han kjøttet i skiver som han la i langpanne, deretter strødde han over “brødkrumme” som besto av loff, hvitløk, parmesan og kruspersille, mmmmmmmm; deilig! Vi hadde mandelpotet, kokt i salt vann og dill, minigulrøtter, rosenkål og asparges til. Det var snadder!!!

Utpå kvelden kom det ytterligere noen hyggelige campingnaboer og vi koste oss til klokken var halvfem om morgenen. Når vinen går inn, går vettet ut – er det noe som heter. Vel, ikke så at jeg mistet vettet, men jeg hadde tenkt å ta noen bilder av den hyggelige kvelden vår - det ble dessverre bare med tanken… Men jeg har bilde av vinhønen; la meg presentere “Hønepøne”

Den venstre vingen hennes står rett opp hele tiden; “High five!”

Det er egentlig meningen at hun skal romme en treliter med vin, men pga at jeg tok fyllvatt inni, ble hun litt mindre. Du har kanskje hørt om sprengt torsk og sprengt and – vel, dette ble sprengt høne, da jeg tok treliteren inni. Jeg tappet ut litt av vinen og da ble det mye bedre (nei, jeg kastet naturligvis ikke vinen, den tappet jeg på en halvliter brusflaske og koser meg med i skrivende stund; skål)

Vi i selskapet synes “Hønepøne” var riktig sjarmerende…

…. hva synes du?

God påske

2009-04-03T13:53:00.000+02:00

Jeg vil med dette ønske deg og dine en riktig god og fredelig påske. Klem fra Jannicke

Røff tapet og søte, små engler

2009-04-03T11:57:00.000+02:00

Som du kanskje vet, har vi startet jakten på gardiner til Huset. Vi har også valgt farger til mange av rommene. Vi har bestemt oss for å bruke MDF-veggplater fra Huntonitt eller Arbor på mange rom, men i stuen har vi lyst til å ha tapet. Var innom min nye snadder-interiørbutikk her om dagen og da fant jeg en nydelig tapet som matchet møblene våre veldig, veldig bra. Se bare her

Jeg synes den var “griselekker”! Vi har tenkt å være litt kontinentale og moderne; én vegg med motivtapet og de tre andre med ensfarget tapet ton-i-ton. Fant gardinstoff som harmonerte supert til tapetene.

Lekkert, lekkert, lekkert – ikke mer å si om det. Men så var det dette med prisen da…. 1498,- for én rull med mønster – den ensfargede var “billig” den kostet “bare” 1298,-. Hmmmm, jeg måtte i regne-tenke-gruble-boksen. Vel hjemme, med tapetprøvene godt innenfor synsfeltet, regnet jeg ut hvor mye tapet vi måtte ha, eller sagt på en annen måte; “ka vil herligheten koste?” Iiiiik, huff, det var dyrt…. 14700,- for tapet til ett rom. Mannen min dro parallell til kledning som vi også skal kjøpe til huset. Hans argument var: “Vi kan ikke kjøpe tapet til stuen, som koster mer enn kledning til hele huset”. Nei, selvfølgelig kan vi ikke det – men den var lekker, lekker, lekker.

Jaja, Pompel og Pilt gikk til sengs og jeg drømte om tapeter og gardiner. Dagen etter hadde jeg bestemt meg for at vi skulle innom en tapetbutikk i by´n. Vi tok med oss en sofapute og stoffprøven til gardinene - de hadde vi bestemt oss for. Vi hadde som sagt tenkt å la tapetene være ton-i-ton, men slik gikk det ikke. Vi fant disse tapetene

Synes faktisk at dette også var lekkert, lekkert, lekkert. Det er klart at rosetapeten øverst representerer noe helt unikt med de lekre, skjøre blomstene. Her er det mer kontrast og røft – men hvorfor ikke være litt dramatisk når vi først skal være kontinentale og moderne? Og prisen? Ja, den var litt mildere mot lommeboken og budsjettet vårt; 6500,- for tapet til hele stuen. Vi likte dette alternativet veldig godt begge to, så nå er tapet og gardinstoff bestilt. Jeg gleder meg til å tapetsere stuen og se hvordan det ferdige resultatet blir, jeg tror –nei, jeg vet at det blir “griselekkert”!

* * * * *

I det siste har jeg også snust litt rundt for å se om jeg finner en engel eller to. I går møttes vi omsider. På Kremmerhuset satt det en engel så stille og leste i en bok. Jeg tittet på den og den tittet på meg, helt alene satt den og ventet på akkurat meg…

Når vi skal flytte inn i Huset, er det klart et vi må ha en husengel som skal være skytsengelen vår. Hva passer vel bedre enn en harpespillende engel som skal henge i en bitteliten vindusark oppe i annen etasje…

Når jeg først var i slaget og i tillegg møtte på en flink selger, kjøpte jeg likegodt en engletrio (dette var også den siste de hadde igjen, sa hun….) Uansett; jeg likte alle englene umiddelbart – de var akkurat slik jeg ønsket at de skulle være. Mannen min “jublet” da jeg kom hjem med “enda mer dill dall”. Jada, jada - svarte jeg, men se så søte de er…

Sitter så stille,
Tenker på Deg!

Jeg vil Deg vel.

Jeg er her,
Nær og kjær.

Mennesker og livet,
En prøvelse på jord!

Vi er sammen,
Selv i skammen!

Jeg tror,
Vi bor;

På, en jord, så stor!

Ta i mot gleden,
Søk freden,
Selv i vreden.

Du er Deg,
Jeg er meg.

Og oppi det hele;

Er jeg glad i Deg.

Inger Aarstad

Jippi, jeg er i gang!

2009-03-31T14:39:00.000+02:00

Nå har jeg startet gardinstoff-jakten. Har vært innom en interiørbutikk og lånt ulike gardinhøyder. I denne omgangen har jeg lånt med høyder til stuen og et par til datteren min, Solfrid, sitt soverom. Hun har heldigvis like god smak som moren sin (hehe) og valgte de utrolig søte med blomster på. Hun har alltid vært glad i rosa og har ytret ønske om å få veggene malt i svak, dus rosa. Fargen er representert inni rosen og da blir det pent med dette stoffet. Jeg skal sy sidegardiner av det blomstrete stoffet og liftgardin av det grønne; lekkert – ikke sant?

Kan ikke helt med instillingene på kameraet ennå og ser at fargene ikke er helt korrekt. Den årvåkne leser, ser nok at stoffet er veldig likt til stoffet som jeg sydde heklenåls- og strikkepinneetui av. Enten blir det dette kraftige stoffet med store blomster, eller det under som er litt lettere i vevingen og har små blomster. Når jeg ser på stoffene nå, tror jeg kanskje det blir penest med det småblomstrete – hva synes du? Skal spørre Solfrid og høre hvilket hun liker best.

Den unge frøkna har også funnet en bordlampe som hun hadde veldig lyst på. Hun så den på Ikea for noen uker siden og har snakket om den siden. Passet veldig fint til gardinene – grønnfargen er helt riktig, det er bare jeg som er dårlig fotograf som ikke klarer å stille inn kameraet riktig. Lampen har jeg ihvertfall lovet Solfrid – ikke at den utgjør en stor investering med prislapp på 89,-

Når det gjelder stuegardinene, var det ikke helt klaff. Det er ganske vanskelig med stuegardiner, for det er så utrolig stor forskjell på lyset i butikken, kontra lyset hjemme i stuen. Det er også stor forskjell på lyset i stuen på dagtid og kveld. For å spare meg for noen turer til og fra stoffbutikken, skal jeg nå i ettermiddag ha med meg en sofapute til butikken. Jeg er sikker på at søstrene mine, “ler” av meg nå når de leser dette – de synes jeg er altfor nøye. Jeg klarer imidlertid ikke å la være. Gardiner er rommets utsmykking og da må de stemme 100% – blir ikke tilfreds med noe annet. Søstrene mine har fine gardiner, de også - men de hadde neppe kommet drassende med sofapute til stoffbutikken. Jaja, vet at jeg er pirkete og det er ikke for å være vanskelig…

Min smak er såre enkel: Jeg er alltid tilfreds med det beste.
— Oscar Wilde

Bedre kan det vel ikke sies. Uansett, synes jeg det er kjekt å sysle med slike ting, mens vi venter på å overta huset. Håper at jeg skal være ferdig å sy de fleste gardinene før vi flytter, men det vil tiden vise.

Ønsker deg en fin dag - Jannicke

Nostalgi og gjenbruk

2009-03-25T23:03:00.000+01:00

For en tid tilbake ga jeg mannen min en utfordring om å lage en tallerkenhylle. I det styret og kavet vi har hatt de siste ukene, har han selvfølgelig ikke hatt tid til å tenke på en slik ubetydelig dings som en tallerkenhylle tross alt er. Jeg venter tålmodig - synes det er kjekt å glede meg til noe, for da blir jeg så utrolig glad når jeg kan beundre det ferdige resultatet. Tenk den dagen hyllen er ferdig og fatene som jeg har arvet etter barndomshjemmet, endelig skal komme til sin rett. Frem til nå har fatene ligget i boden og bare støvet ned, nå skal de snart pryde kjøkkenveggen i huset - heretter kalt Huset med stor H.

Som du ser er fatet til venstre velbrukt. Jeg er yngst av fire søstre og jeg regner med at alfabet-fatet er brukt av oss alle sammen.

Nostalgi er synonymt med koselig for meg. Fra barndomshjemmet har jeg også fått med meg en gammel kaffekvern. Jeg vet at min mor fant den på loftet i et hus som foreldrene mine kjøpte på 50-tallet. Hun malte den rød og svart – jeg vurderer å male den, men har ikke bestemt meg ennå. Kanskje jeg ødelegger noe ved den om jeg maler den? Når min mor syslet på kjøkkenet, elsket jeg å leke med kaffekvernen. Jeg var nok fascinert av det gamle og nostalgiske allerede som barn.

Kaffekvernen har stått på kjøkkenet mitt i mange år, men på en litt bortgjemt plass. Nå skal mors gamle kaffekvern få en plass i solen…

Tingene jeg har vist deg ovenfor er som sagt ting som jeg har arvet etter foreldrene mine. Det er ting som forteller meg historier og bringer meg mange koselige minner fra mors kjøkken.

Jeg synes også det er spennende å gå innom gjenbruksbutikker for å se om jeg finner noe jeg liker. I de siste par månedene har jeg kjøpt noen småting som er øremerket “Tallerkenhylle”. De ligger godt innpakket i papir. I dag måtte jeg imidlertid pakke dem ut, for jeg kunne ikke huske hvordan de ulike tallerknene ser ut. To av dem er ganske like, ser jeg – men det gjør ingenting.

Det blå fatet er faktisk et pyntefat som er beregnet til å henge på veggen – kanskje det får en egen veggplass utenom hyllen….. vet ikke ennå.

På min tur innom Fretex, fant jeg også en skål – eller hva jeg skal kalle det…. likte den ihvertfall. En pyntekakespade til å henge på veggen, er også kjekt å ha; åååå, det skal bli så koselig, så koselig. Det er godt at vi er forskjellige med hva vi liker. Det som er søppel og avdanket nips for noen, er små skatter for andre.

Jeg fant også en lysestake(?) som var merket med 1998. Siden datteren min er født i 1998 og samler på glass-steiner og perler, kjøpte jeg den til henne. Slik ble den med telys i…

Kanskje du har godt syn, eller fått nye briller i det siste…. Ihvertfall, imellom 19 og 98 står det 1/1 som en brøk, jeg aner ikke hva det betyr – kanskje den ble laget den 1.1.1998?

På torsdag skal jeg ta turen innom en ny "Shabby Chic" interiørforretning som er kommet like ved her jeg bor. Var innom forretningen på lørdag, men da var mannen min med; nytteløst! Menn og utålmodige barn vil jeg ikke ha med i en slik snopebutikk – nei, da vil jeg gå alene og nyte inntrykkene og inspirasjonen. Kanskje jeg finner noe snadder - følg med, så får du se… Klem fra Jannicke

Hemmelig venn

2009-03-25T01:02:00.000+01:00

Inne på “Hobbyboden” er det noe som kalles “Hemmelig venn” hvor medlemmer kan melde seg på fra måned til måned. Hver enkel deltaker får tildelt sin “Hemmelige venn” og sender fra seg en pakke til en verdi av 80-100 kr + porto. Pakken blir sendt anonym, men med hint om hvem man er.

Det var så gøy å få pakke fra min hemmelige venn (som jeg forøvrig ganske raskt avslørte til å være Elin73). Spenningen da jeg åpnet pakken var nett som på julaften. Ååååå, så fint innhold: Jeg fikk 1 stort nøste med Viking Balder (har ikke strikket med det garnet før), 2 nøster med Fabel, 5 knapper og noen poser med kaffe og te. Se bare her:

Var ikke pakken fin, vel? Tusen takk, Elin73. Jeg synes dette var så gøy, at jeg tror jeg må melde meg på i april også.

Ellers tenker jeg mye hus for tiden. Jeg har lyst til å skru tiden litt frem, slik at vi kan overta “residensen” og få satt i gang med planene våre. Bare så det er klart; vi blir ikke arbeidsledige med det første. Vi har kjøpt oss et hus som trenger flittige og kjærlige hender. Jeg gleder meg til jeg kan vise deg bilder av huset, men det blir ikke før vi har overtatt – vi må smøre oss med tålmodighet, både du og jeg… Tiden går fortere når man sover, så nå skal jeg legge meg; god natt. Klem fra Jannicke

Endelig! Vinnerne er….

2009-03-16T21:27:00.000+01:00

Kjære bloggere og andre lesere; tusen hjertelig takk for tålmodigheten dere har vist meg. Nå har jeg endelig fått tid til å foreta trekningen. Jeg hadde lapper med alle deltagernes navn i en skål og datteren min trakk (etter mye snurring, romling og enda mer snurring). Hun trakk disse i den rekkefølgen de står oppført:

Det var ikke så lett å se navnene på bildet, men det er:

* Elin

* Dorthe

* Villblomsten

* Sommertid

Elin ønsket seg heklenålsetui og får det tilsendt; gratulerer.

Dorthe får strikkepinne-etuiet; gratulerer.

Villblomsten og Sommertid får en overraskelse jeg tror de vil like; gratulerer til dere.

Nå er det nok noen av dere som lurer på hvorfor det har vært så stille fra meg de siste ukene. Det er ingenting som er galt fatt, bortsett fra forstanden vår vil nok mange i familien og vennene våre si. Midt i finanskrise og økende arbeidsledighet – har vi kjøpt hus! Gjett om vi gleder oss; herlighet. Alt skjedde i løpet av kort tid; Visning, finansiering, budgivning, kontrakt osv. Innimellom alt dette skulle vi klargjøre leiligheten vår for salg. Nå måtte vi få opp de tak- og gulvlister som vi ikke gadd å få opp for tre-fire år siden. Vi måtte også male litt hist og pist. Sy nye gardiner til soverommet; ja, selvfølgelig måtte jeg det. Fikk omsider laget liftgardinen til kjøkkenet.

Er veldig fornøyd med liftgardinen. Ønsket en gardin som hindrer innsyn, men slipper inn lys. Både liftgardinen og sidegardinene kommer til å følge leiligheten, de er sydd til dette kjøkkenet. Det er ett til vindu med like sidegardiner i kjøkken/allrom.

Leiligheten er nå fullstendig strøken og innbydende, om jeg skal si det selv. Hadde visning på søndag med god respons. Nå får vi håpe at noen av interessentene har lyst til å bo her. Da en venninne av meg så bildene av leiligheten på nettet, uttalte hun: “Å så fin, Jannicke – man ser at det er lykke i veggene”. Tenkte litt på det etterpå og ja, det er lykke i veggene. I huset vi har kjøpt er det stikk motsatt. Da jeg kom på visning, følte jeg umiddelbart at husets sjel var trist. Til tross for det, kjente jeg også at dette huset vil jeg bo i. Jeg vet at mannen min og jeg vil tilføre huset det som det trenger; kjærlighet og omtanke. Vi skal skape oss et “Lykkebo” på landet. I et interiørmagasin jeg nylig leste sto det: “Å bo i et hus med sjel, gir en ekstra dimensjon i hverdagen”. De ordene traff meg midt i sjelen min.

I forbindelse med utlodning, hadde jeg planer om å sy to heklenålsetui til. Min trofaste, stakkars 22 år gamle Bernina ble imidlertid litt ødelagt midt i kaoset vårt. Det var egentlig mannen min som var litt hardhendt når har skulle justere undertrådspolen (eller hva det enn heter). En liten bagatell som lar seg fikse, men det vil gå et par uker. Derfor har jeg planer for en overraskelse til Villblomsten og Sommertid, håper dette er greit. Dere som har vunnet, må være snill og sende navn og adresse til mailen min.

Det var godt å blogge litt etter de siste ukers styr og kav. Takker nok en gang for tålmodigheten deres. Blir ikke lenge til neste innlegg – nå har jeg funnet roen igjen. Ønsker deg en god kveld – klem fra Jannicke.

Uups, forsinket

2009-03-09T22:09:00.000+01:00

Jeg er bare innom i all hast for å si at jeg er blitt forsinket med trekningen. Skal prøve å trekke og forklare årsaken til forsinkelsen i morgen. Beklager dette, men den som venter på noe godt...

Tilda

2009-02-24T22:51:00.000+01:00

Jeg har kjøpt boken “Tildas Landsted” og ble, i likhet med mange andre syglade damer, veldig inspirert. Som bergenser, kunne jeg tatt turen til Panduro, men da måtte jeg inn til by´n og det hadde ikke jeg tid til (skulle jo helst hatt stoffet i går). Tok bilen og fór avgårde til “Stoff & Stil” og fant mange fine stoffer der. Valgets kvaler… vel, omsider klarte jeg og bestemme meg. Må innrømme at kjolestoffet jeg valgte, ikke var det lureste. Jeg laget meg mye ekstra-arbeid på grunn av stripene i stoffet. I tillegg var stoffet ganske elastisk, slik at det lett strekte seg ut av fasong når jeg skulle sy sammen de ulike kjoledelene. Ikke hadde jeg egnet garn til å lage hår av heller, men det ble nå en hårmanke av det til slutt. Mange valg som ikke var de lureste, men uansett var det kjempegøy å lage Tildadukke. Foreløpig er hun ganske ensom, men det skal hun ikke være lenge. Har allerede planer om å sy en venninne til henne.

Når jeg får noe nytt til hjemmet, bruker jeg alltid litt tid til å finne ut hvor jeg skal ha det. Ikke noe unntak denne gangen heller; Tilda endte til slutt på gjestetoalettet.

Dagens femteklassing – morgendagens adm.dir…

2009-02-24T20:41:00.000+01:00

De siste par månedene har datteren min på 11 år, blitt mer og mer opphengt i å få sin egen PC. Jeg ble selvfølgelig servert argumenter som: "Da hadde det vært mye gøyere og enklere med leksene" etterfulgt av "nesten alle andre i klassen egen PC". Nå er ikke jeg så naiv som mor at jeg biter på det argumentet, men jeg hadde forståelse for at egen PC/laptop sto høyt i kurs. Ettersom det nærmet seg bursdagen hennes, sa jeg at hun fikk ønske seg penger til bursdagen og så fikk vi se hva det ville innbringe og at vi også kunne ta ut noe fra bankkontoen hennes. "Ja - tusen takk mamma, du er verdens beste". Hmmm, ja - akkurat da var jeg nok det. Vel, vel - bursdagen innbragte knitrende sedler og kontoen hennes ble støvsuget for penger. Deretter bar det avgårde til; løp og kjøp! Hun følte seg nok som verdens heldigste den dagen hun kunne pakke ut den hvite, skinnende, lekre laptopen – som var hennes! Selvfølgelig har hun fått “kjøreregler” som gjelder i forhold til bruk; når og hvor mye, hvor og med hvem hun kan chatte, nettsurfing osv.

Hun har heldigvis allerede (eller fremdeles?…) gode rutiner når det gjelder lekser; hun gjør dem med en gang hun kommer hjem fra skolen. I dag da jeg kom hjem, satt hun og googlet leksene. Hun var ivrig opptatt av å finne riktige svar på geografi-leksen. Som mor synes jeg at det er kjekt å se gleden hennes ved å hente ut informasjon på denne måten og at hun finner ut av tingene på egen hånd. Og da blir jo laptopen også brukt til noe fornuftig, i tillegg til msn-messenger som er selvfølgelig er “livsviktig” for en 11-åring.

Utlodning

2009-02-16T21:49:00.000+01:00

I mange år har jeg tenkt å sy et strikkepinne- og heklenåletui, nå har jeg gjort det. Fant en fin beskrivelse på Babsy sin side; tusen takk. Det ironiske er at disse etuiene ikke er til meg selv…

Etuiene ble sydd for å være premier i en utlodning jeg skal ha. Det eneste du trenger å gjøre for å være med i trekningen, er å linke til utlodningen og bloggen min på siden din. Du melder deg på ved å skrive i kommentarfeltet under. Dersom du ikke har egen side/blogg, kan du likevel melde deg på ved å skrive i kommentarfeltet og enten oppgi e-postadresse, eller sende e-postadressen din. Du finner link til e-postadressen min i Profilen min.

Etuiene er vattert og sydd i kraftig stoff, så disse holder i mange, mange år. Kan ikke garantere at sømmene er snor-rette, men alt i alt ble de fine (synes jeg…).

Heklenåletuiet har 6 lommer.

* * * * *

Strikkepinne-etuiet har 8 lommer .

Om du foretrekker det ene etuiet fremfor det andre, er det bare å skrive det i kommentarfeltet.

Som en hyllest til alle fantastiske medsøstre er det trekning, søndag 8. mars (jeg har ennå tilgode og møte noen mannlige håndarbeidsbloggere).

Siden jeg har satt såpass lang utlodningstid, skal jeg sy to heklenålsetuier til som blir med i trekningen.

Lykke til alle sammen, jeg får sporenstreks sy et etui til meg selv også – for nå har mannen min (som den kavaleren han er) startet jobben med å sortere alle pinnene mine. Det er litt av en jobb, for i den posen er det kaos (men det er snart sagablott).

Fjols til fjells

2009-02-15T15:44:00.000+01:00

Det har vært nydelig vintervær i Bergen i de siste par ukene. Det er kjekt med vinter og snø, masse glade barn som endelig får bruke ski og akebrett som de fikk til jul. Javisst, er det koselig. Bildet over, tok jeg en ettermiddag tidligere i uken - jeg synes det var så fint med tåken som la se ned over fjellet og tretoppene.

Det som ikke er fullt så kjekt, er at snøen gjør slik at vi ikke får gått mosjonsturene våre. Nå som vi akkurat var kommet litt i "siget" og kjente at formen var stigende. Men, jeg fikk en idé; om vi ikke kan gå våre raske mosjonsturer, kan vi heller gå på langrennski. Trond hadde langrennski, men ikke jeg. Når jeg først har bestemt meg for noe, vel da skulle jeg helst hatt skiene i går. Vel, vel tidligere i uken kjøpte jeg en billig skipakke, den holder sikkert i massevis til mitt bruk. Vi hadde tenkt oss på ski i går, men da var det så mye annet som skulle gjøres, så vi utsatte skituren til i dag, søndag.

Etter frokost og litt rydding, laget vi nistemat, pakket i sekken og opp til fjellet det bar.

Norges tursjokolade nr. 1

I bilen på vei opp til fjellet, prøvde jeg å finne ut hvor lenge det er siden jeg gikk på langrennski. Jeg kom frem til at det var 15 år. De siste 5 årene har vi kjørt alpin (carving). Om jeg ikke akkurat har stilen til Pernilla Wiberg, så behersker jeg det rimelig greit og det er kjempegøy! Vel; det er STOR forskjell på langrenn og alpin. Jeg følte at jeg gikk på fyrstikker.... og balanse - nei, det hadde jeg overhodet ikke. Det var også veldig platt lys i dag, så det var vanskelig å se konturene i bakken. Trond, ledet vei. Det var ikke så gale så lenge vi gikk bortover og oppover, men så snart jeg skulle renne nedover en bakke - vel, da fikk jeg problemer. Det så ut som at jeg ikke hadde hatt ski på beina før. Jaja, jeg prøvde og feilet, det vil si falt gang på gang. Folk smilte til meg (eller lo de av meg???) Jaja, det bryr ikke jeg meg om, men kanskje Trond var flau over å være i følge med meg. Han ble jo selvfølgelig stående og vente på meg i bunnen av bakkene. Da jeg omsider nesten var kommet ned en av bakkene, ropte jeg til han på den beste engelsken jeg kunne: "Yohoo! Darling - here I come" - om jeg ser ut som en engelskmann på ski for første gang, så kan jeg snakke som en også.

Kommentar overflødig...

Jaja, kan ikke annet enn å le av meg selv

Vi begynte å bli litt småsulten, Trond foreslo at vi skulle finne en plass der vi kunne spise maten vår. Vi hadde ikke før snakket om det, så tok vinden seg opp og det begynte å regne! Huff, det var ikke slikt vær vi hadde bestilt. Regn og vind i ansiktet, det er ikke godt. Skal vi følge fjellvettregel "Grav deg ned i tide"? Nei, vi fulgte heller "Det er ingen skam å snu". Vi returnerte til bilen og der koste vi oss med kakao, rundstykker og Kvikk Lunsj.

Pompel og Pilt på tur

Da vi kjørte hjemover, var vi enige om at dette kanskje ikke var den beste gjenopptakelsen av langrennssporet. Men med denne turen som utgangspunkt; ja, da kan det bare bli bedre...

2009-02-13T22:46:00.000+01:00

"The Marie Antoinette á Real Person - A Real Award"

Reglene er som følger:

1. Link til personen som ga deg prisen.

2. Gi den videre til syv andre personer.

3. Link til disse syv personene og gi dem beskjed om awarden.

4. Post awarden på bloggen din.

Nå må noen snart dra meg ned igjen på landjorden; jeg har fått min fjerde (!) award på like mange uker. Jeg synes det er ganske utrolig. Kanskje jeg er innbilsk, men jeg tenker som så at når andre bloggere gir meg disse awardene, så er det fordi siden min er kjekk å stikke innom når man er i "Blogglandia". Da jeg startet med blogg for én måned siden, var jeg veldig bestemt på at interesse og positivitet skulle være det essensielle. De fleste nordmenn følger med på nyhetssendinger både på NRK, CNN, + andre TV-stasjoner, aviser og nettsteder. Selvfølgelig er det viktig - ja, det er vel nesten en borgerplikt, at vi følger med på hva som skjer i Norge og resten av verden. Men her på siden min, vil jeg det skal være et fristed fra krig, politikk, finanskrise osv. Her vil jeg pludre i vei om det som interesserer meg; håndarbeid, skriving, lesing, foto, turer og mer til. Når jeg nå mottar min fjerde award... ja da tolker jeg det slik at jeg gleder en del mennesker med innleggene mine. Da oppnår jeg det jeg ville med bloggen; å glede andre mennesker, i tillegg til meg selv. Jeg storkoser meg når jeg skriver om ditt og datt og spikkesild i hatt. Elin: Tusen takk for awarden, den gleder meg i hjertet.

Med stolthet gir jeg awarden videre til:

* Felisi - for fantasi i innlegg og skaping

* Raglan felling - for oppmerksomhet og interesse

* Mias landliv - for evne til å lage en god atmosfære

* Hobbyvenn - for det som Marie Antoinette sto for; mot og styrke

* IBells - for sitt gode humør og positivitet

* Nattugla - for flittighet og entusiasme

* Jogusi - for stor grad av produktivitet, selv om hun har små barn

Jeg har prøvd å fortelle med et par ord inntrykket jeg har fått av deg gjennom bloggen din. Kanskje det er totalt skivebom, men det får vi leve med...

Tur til Stølsheimen

2009-02-12T12:30:00.000+01:00

For noen uker siden tok vi den gamle stasjonære PCén opp fra kjelleren, for at datteren min skulle få den til spillemaskin. Den har ikke vært i bruk de siste tre årene. På PCén lå det diverse bilder som er noen år gamle. Vi overførte bildemappene til laptopen, kikket raskt gjennom dem og tenkte ikke mer på dem. I dag er jeg nok i det nostalgiske hjørnet (om man kan kalle 4-5 år gamle bilder nostalgi...). Kanskje bedre å kalle det mimremodus. Uansett; jeg har sittet og sett på noen bilder fra en tur mannen min; Trond og jeg hadde til Stølsheimen sommeren 2004. Familie og venner fikk reisebrev som vi laget etter den turen, så for dem er dette gammelt nytt. Men du har kanskje ikke lest om denne turen før, så derfor vil jeg fortelle om den fantastiske turen til deg.

Den har en litt lei start. Èn av årsakene til at vi la ut på denne turen, var at Trond hadde blitt diagnostisert med kreft i mai. Han ble operert i begynnelsen av juni og skulle starte med cellegift i slutten av juli. Til tross for at faren hans hadde hatt samme krefttype og dessverre døde av den i en alder av 34 år, kom dette som et sjokk for oss. Nå var heldigvis både tid og forskning, på vår side. Siden faren hans døde 25 år tidligere, har det vært en revolusjonerende utvikling i behandlingen av denne kreftformen. Uansett, er det tøft å få en slik beskjed og jeg skal innrømme at jeg gikk ned for telling denne, ellers så vakre, dagen i mai 2004.

Det er et virvar av følelser som melder seg i slike situasjoner. Vi var både redde, triste, fortvilte og sinte. Fra operasjon til cellegiftkur skulle det gå 8 uker. Da Trond hadde kommet seg til hektene etter operasjonen, ønsket vi å finne på noe slik at batteriene våre var fulladet da cellegiften skulle gjennomføres. Hva er vel bedre enn å være ute i naturen for rekreasjon? Vi begynte å planlegge en villmarkstur. Internett ble benyttet for å finne egnede steder for oss. I utgangspunktet hadde vi OK fysikk og styrke, men med tanke på at det bare var 5-6 uker siden operasjonen, måtte vi finne et sted som ikke innebar flere dagsmarsjer til bestemmelsesstedet. Må jo også innrømme at det har kommet noen ekstra kilo hist og pist - så alt i alt, ville vi finne en plass i fjellet som ikke lå så veldig langt unna der vi skulle parkere bilen. Valget falt på Stølsheimen - det er en fjellheim som grenser til Romarheimsdalen i vest og Vikafjellet i øst - fra Voss i sør til Høyanger i nord. Det er et stort geografisk område med mange fjelltopper og gode fiskevann. Vi hadde på forhånd bestemt oss for å ha såkalt basecamp - dvs å ha én teltplass og ta dagsturer utfra denne. Vår endelige destinasjon ble Stølsvatnet, varighet: én uke - fra søndag til søndag.

Vi måtte kjøpe utstyr til villmarksturen vår; telt, soveposer, liggeunderlag, stormkjøkken og en stor sekk ble anskaffet. Når det gjaldt mat, kjøpte vi med oss polarbrød (de holder seg fersk lenge) pålegg i tuber og på boks. Foruten ris for én uke, kjøpte vi bare ett middagsmåltid og det var en sekspakning med baconpølser.

Resten av uken baserte vi oss på å skaffe fisk til middag. Ettersom dette var ferien vår og vi setter pris på et glass rødvin (eller to...) måtte vi ha vin med oss. Vi kjøpte inn to trelitere med rød pappvin. Det høres kanskje litt mye ut, men det er ikke mer enn to glass pr kveld til hver av oss. Ja, skal innrømme at vi hadde noen pils også; det er jo godt med en kald pils etter å ha gått i fjellheimen og svettet. Alt utstyret, maten og drikken ble pakket i sekker og vi var klare for tur. Værvarselet for uken var skiftende; regn og sol, men heldigvis ikke noe særlig vind. Som den bergenseren jeg er, hadde jeg kjøpt impregnering til teltduken og hadde impregnert teltet (som for øvrig var helt nytt) før vi reiste. Barna mine ble vel installert hos faren sin og vi kjørte av gårde.

Søndag 4. juli startet villmarksturen vår. Vi kjørte så langt vi kunne med bilen og parkerte den på en parkeringsplass og pakket på oss alt utstyret. Vi var tungt lastet begge to, men ingen av tingene ble etterlatt i bilen - vi skulle jo kooose oss. På forhånd hadde vi snakket med en som var kjent i området, vi ville vite hvordan turstiene var og om det var noe vi burde unngå. Om det var jeg som misforsto, eller om vedkommende sa feil, det vet jeg ikke - men jeg mener at vi ble anbefalt å gå på høyre side av et vann som lå ovenfor der vi parkerte bilden. Vi trasket oppover, fant demningen og vannet. Speidet litt oppover dit vi skulle og syntes det så ut som om det var bedre tursti på venstre side av vannet, men lydige som vi er gikk vi på høyre side. Huff og huff, det var en tabbe. Da vi hadde gått et langt stykke kom vi ut i en enorm steinur. Det er ikke lett å gå i en steinur med en 30 kilos sekk på ryggen, det skal jeg love deg. Da hadde vi imidlertid gått såpass langt at det var for sendt å snu, så vi trasket ufortrødent videre. Vel, for å gjøre en lang historie kort; istedenfor å bruke 4-5 timer til der vi skulle ha basen, brukte vi 7-8 timer. Men tenk deg så godt vi hadde det, da vi endelig var kommet frem og kunne kose oss rundt bålet med hver vår kalde pils; aahhh, skål for vel gjennomført økt.

Her er vi på vei til bestemmelsesstedet. Som du ser; strålende vær

Den første kvelden røk pølsene med til middag (det var planen, det...). Resten av uken skulle vi som sagt fiske protein-delen av middagen vår - vi hadde jo med ris. Mandag gikk vi til Solrenningen, en selvbetjent hytte hvor vi kjøpte fiskekort for hele uken. Nå var vi klare for å skaffe oss middag. Heldigvis for oss at ikke Trond hadde like dårlig fiskelykke som jeg..... I løpet av uken fikk jeg 2 - skriver to - stk fisk. Selv om Jesus klarte å mette 5000 mennesker med to små fisk og fem brød, tror jeg at vi hadde vært rimelig sulten om vi bare hadde hatt min fangst. Men Trond fikk fisk etter fisk og ga seg når han så at vi hadde nok til middag. Fjellørret er ikke så stor og sulten som vi var etter turgåing om dagen, gikk det med en god del antall fisk.

Her er fangsten en dag fisken var ekstra bitevillig.

Vi er glad i mat, men vi spiser ikke 11 fjellørret til middag, om vi er aldri så sulten

Mmmmmm, ser det ikke deilig ut?

Zetha koser seg på soveposen sin

Det er kjekt å ha en hund som spiser alt(!) hun blir tilbudt. Fjellørret og ris var godt, ja. Vi måtte faktisk passe på så hun ikke snappet fisken før den var tilberedt. Hun er glad i mat, det er sikkert. Jaja, som herren - så hunden...

"Å, for en strålande morgon - å, for en strålande dag..." Sovehår er noe jeg stort sett har hver morgen, hjemme er det ikke så farlig - det er bare å gå i dusjen. På fjellet hadde jeg ingen dusj, men her var vann i massevis, både store og små. Jeg er ikke hysterisk renslig, men synes det er deilig å ha en viss dose med daglig hygiene, selv om jeg er på fjellet. Dette var selvsagt ikke noe problem; jeg vasket både kropp og hår i vannet. Det var riktignok friskt (les kaldt), men det gikk helt fint. Om du lurer... Nei, jeg hadde selvfølgelig ikke med meg sminke og stæsj - vi var jo ute i naturen og hva er vel mer naturlig enn å være helt naturlig?

Uken gikk med til turer, fiske, lesing, og bare hygge; vi hadde det fantastisk. På forhånd hadde vi fullt oppladede batterier på mobilen, men det var ikke dekning - så de lå i sekken. Vi fikk heller ikke inn radiosignaler. Det var bare Trond , Zetha og jeg; deilig! Vi verken så eller hørte andre mennesker i løpet av uken. Trond leste bøkene om urmenneskene Ayla og Jondalar på denne turen (bokserie av Jean M. Auel). Alle har vel hørt replikken: "Me Tarzan - You Jane"- vel for oss var det: "Me Jondalar - You Ayla". Utfra illustrasjonene på bokcoveret, hadde jeg selvfølgelig ingenting imot å være Ayla. Den feminine delen av meg, likte å ha en mann som skaffet oss middag og tilberedte den over åpne flammer, mens vi koste oss med et glass vin (må jo være litt urbane, selv om vi er i fjellheimen).

Trond og Zetha ved leirbålet, tror du vi koste oss?

Legg merke til hatten, den har myggnett dersom mygg og knott ble for nærgående

Vakker himmel over stille vann - ikke rart at både kropp og sjel får rekreasjon

Ser du? Zetha smiiiler der hun kommer springende

Den lengste og mest krevende dagsturen vi tok i løpet av uken, var da vi besteg Kvanngrødfjellet (1172 m.o.h.). Det var en flott tur. På vei opp så vi flere små idylliske fjellvann med yrende fiskeliv. Zetha utpekte seg også som litt av en fuglehund. Jeg vet ikke hvor mange rypekull hun fant denne dagen, Trond som har gått endel på rypejakt verket i avtrekkerfingeren. Zetha var i familien vår da Trond ble en del av den. Han er mer vant med større hunder som Pointer. Vi snakket om at neste gang han skulle på jakt, kunne han ta med seg Zetha. Tenk deg det synet: Trond med sine nesten 190 cm på jakt sammen med en Bichon Frisé. Vel, vel... vi så både fjellrype og lirype denne dagen.

Selvutløser er kjekt å ha når Herr og Fru Bollerud er på tur...

Her ser du Stølsvatnet i sin helhet

Tøffingen min...

Uken vår gikk så altfor fort og søndag 11. juli, var det dags for oss å bryte opp leiren og vende nesen hjemover. Vi hadde hatt det så utrolig fint og ble enige om at dette skulle vi gjenta. Nå har det snart gått fem år siden denne turen og ennå har vi ikke hatt en tilsvarende tur. Vi har imidlertid bestemt oss for å reise en langhelg (torsdag -søndag) på forsommeren. Denne gangen skal de to yngste barna mine være med, men det blir en annen historie...

PS - Da kreftlegen til Trond møtte han da cellegiften skulle starte, utbrøt hun: "Hvor har du vært? Du ser uforskammet sunn og sprek ut!" Og han så virkelig godt ut. For oss var dette den beste oppladingen vi kunne få. Alt gikk bra med både cellegift og kreft (bank i bordet!). Til tross at dette var den sommeren Trond fikk kreft, er det en sommer vi også minnes med glede.

Pompel og Pilt...

2009-02-10T08:31:00.000+01:00

Jeg har fått én til award, denne gangen fikk jeg fra Spurven. Dette er faktisk tredje awarden min siden jeg startet bloggekarrieren for én måned siden og det synes jeg er bra. Alle tre er ulike og det er også fint. Jeg skal gi awarden videre til seks bloggere, men jeg må tenke litt over hvem disse seks skal bli.

* * * * *

Nå har det gått noen dager siden jeg fikk denne awarden og jeg har grublet og tenkt på hvem jeg skal sende den videre til. Jeg setter utrolig stor pris på å få slike utmerkelser, men ettersom jeg er ny innen "Blogglandia", har jeg ikke blitt "kjent" med så mange bloggere ennå. Ikke så å forstå at jeg ikke vil gi awarden til de få jeg kjenner, men mange av dem har allerede fått award av meg. Derfor har jeg lyst til å gi denne awarden og det den står for til deg. Kanskje du, i likhet med meg, er ny innen blogging og ennå ikke vet om så mange og de vet ikke om deg. Jeg blir veldig glad om du tar med deg en award og legger igjen en kommentar, slik at jeg kan besøke deg i bloggen din og legge igjen en hilsen. På den måten vil vi jo gjøre akkurat det som er i rette ånden for denne awarden. Ha en fin dag c", )

Denne bloggen investerer i og tror på NÆRHET - nærhet i rom, tid og forhold. Disse bloggerne er usedvanlige, sjarmerende og søte,og formålet er å finne og å være venner. De er ikke opptatt av utmerkelser og selvhevdelse. Vårt håp er at når båndene på disse utmerkelser er kuttet, vil enda flere vennskap ha forplantet seg. Vær vennlig å gi litt ekstra oppmerksomhet til disse!

Gi denne utmerkelsen til seks bloggere,som igjen må velge seg seks nye. Inkluder denne teksten på utmerkelsen deres.

Diamanter i naturen

2009-02-08T17:22:00.000+01:00

Det er nydelig vær i Bergen for tiden. Kaldt, snø og sol. Eldste sønnen min har vært på Voss, han har nok hatt en flott dag. Kjusar dokkar som e på fjellet. Vi valgte å gå en tur til fots og det er fint det også. Hunden vår, Zetha, har mye pels og når hun går i snø får hun klumper med snø i pelsen. For å forhindre dette, har vi kjøpt en tøff Goretex drakt til henne. Fant ikke den i dag, den er nok gjenglemt i campingvognen vår. Fant imidlertid den gamle drakten hennes, men oj.... den gamle damen har tydeligvis lagt på seg rundt magen. Hun så ut som en godt stappet medisterpølse og vi fikk oss dagens latter. Snakk om å bli stiv som en stokk og med et blikk som tydelig sa: "Jeg går ikke med denne".

Vi tok selvfølgelig av henne drakten og la ut på tur: "Ahhh" - deilig frisk luft og vakker natur rundt seg. Vi er heldige som bor i vakre Norge. Jeg hadde med meg kamera og knipset noen bilder på turen vår. Jeg er en helt fersk fotograf og det er ganske vanskelig, men akk så moro å fotografere. Jeg ble facinert av hvordan iskrystallene skinte og glitret i solen; vakkert. Det var som om naturen hadde pyntet seg med de fineste diamanter...

Det neste jeg skal kjøpe til kameraet, er et makro-objektiv. Da vil nok slike bilder som ovenfor bli mye finere. Men håper du fikk et visst inntrykk.

Morsdag

2009-02-08T16:47:00.000+01:00

Morsdag... Det er jo en dag som er skapt av handelsstanden, men det er jo koselig likevel. Jeg har fått blomster, kort og gave - klart det er koselig. Datteren min hadde laget et hjerte av tre, hvor det står GID - Glad I Deg. Synes det er godt å se hvor spent hun er når jeg åpner gaven som hun har laget selv. Hjertet skal jeg henge opp over sengen min. Da vil jeg både sovne og våkne til et hjerte av tre fyllt med kjærlighet. Til barna mine vil jeg si: GID - Glad I Dere! Til slutt et dikt... Jeg vet ikke hvem som har skrevet det, men jeg syntes det var fint og vil dele med deg:

Hva er en mor?

Hennes varme hjerte banker

for deg, og det er alltid klart

at du er i hennes tanker.

En kjærlig klem, et vennlig smil

som hjelper deg i vei.

I motgang vil hun uten tvil,

alltid støtte deg.

Hennes glede er at det går deg godt

at livsløpet skinnende står,

at du bruker evnene du har fått

og målene dine når.

Award

2009-02-07T01:33:00.000+01:00

Jeg har fått min andre award. Denne gang har jeg fått den fra Stubbetufsa i nord. Sammen med awarden hadde hun skrevet begrunnelse som jeg ble rent rørt av; det gleder meg i hjertet å lese en positiv omtale. Jeg skal gi den videre til tre nye bloggere. Jeg velger følgende tre:
Aud

Elin

Sommertid

Aud og Sommertid er nye medlemmer av "Blogglandia" - ønsker dem lykke til med bloggen. Elin har lengre fartstid, men jeg vil gi henne denne awarden likevel.

* Sett inn bildet av awarden i bloggen din og lag link til giveren (meg)

* Gi awarden videre til tre nye bloggere (som forhåpentligvis blir glad for å bli plukket ut)

* Lag link til de tre og gi beskjed i bloggen deres om at du har noe til dem

Vagabondvotter med mer...

2009-02-03T13:28:00.000+01:00

Garnet som jeg har strikket sokker av, egnet seg ikke til å strikke vagabondvotter av. Jeg får spørre dem i garnbutikken hvilket garn som passer best. Garnet som jeg sitter igjen med, skal jeg bruke til å strikke raggsokker til mannen min - da blir han glad c", )

Ettersom han ikke har akutt behov for sokker nå, begynner jeg med MÅ-HA-plagget til meg selv. Det er "Sylvi"- populært kalt "dånekåpen". Kjært barn har mange navn, den er uansett det jeg vil kalle griselekker! Det gjenstår å se om kåpen blir griselekker med min kropp inni - her er det et stort usikkerhetsmoment... Det minner meg forresten om å opplyse om at vi fremdeles er flinke til å gå tur. Bildet over tok jeg på søndag, da vi var på tur i området hvor vi har campingvognen vår. I går var vi ute på ny tur (uten kamera) men da jogget vi til om med tre etapper i løpet av runden vår. Bra, ikke sant? Men oj, for en elendig kondisjon jeg har og en annen ting som viste seg tydelig; min kropp er ikke bygget for fart. Jeg er imidlertid ikke den som gir meg med det første, så det er håp i hengende snøre...

Morgenstund er god og lun...

2009-01-30T09:01:00.000+01:00

Barna er på skolen, det er kun Zetha og jeg som er hjemme... deilig morgenstund med "God morgen Norge", kaffe og blogg. Som du kanskje vet, er jeg fersk innen blogglandia og ulike forum, men du verden som jeg koser meg med den nye hobbyen min. Har "møtt" mange hyggelige mennesker og det gleder meg å se at mange kommer innom siden min igjen og igjen. Takk til alle dere som jeg har møtt i denne, for meg, nye verdenen. Jeg har alltid likt å sysle med ulike håndarbeid, men nå etter at jeg opprettet bloggen har det fått en ny dimensjon. Hva er vel kjekkere enn å få tilbakemeldinger på det en holder på med? Jeg skal gjøre mitt ytterste for at du skal trives med å komme innom siden min... Ha en strålende helg - Go´ klem fra meg til deg

Sokker

2009-01-29T17:39:00.000+01:00

Så har jeg strikket mitt første sokkepar noensinne; synes de ble fine. Det midterste bildet er tatt ute i dagslys og viser fargen best. Datteren min som bestilte sokkene, var også fornøyd - hun måtte ha de på seg på skolen i dag, selv om de hadde lagt i fuktig håndkle i natt og dermed var litt fuktige. Jaja, jeg er bare glad så lenge det jeg strikker blir verdsatt og brukt. Nå er det vagabond-votter som står for tur. Håper de er like rask å strikke som sokkene, for jeg har allerede sett mitt neste prosjekt. Det er et MÅ-HA-plagg...

Lue og votter

2009-01-27T01:49:00.000+01:00

Har omtalt en UFO (U-Ferdige-Objekt) lengre nede på siden min. Jeg klarte å få den ferdig innen "tidsfristen" min, men bildet har latt vente på seg. Egentlig er det noe jeg har strikket til meg selv. Men jeg må innrømme at hodet/ansiktet mitt ikke er skapt for en slik lue; jeg ser ut som en melon. Jeg ga meg selv sparken som modell og måtte fri til datteren min, hun poserte villig vekk. Tja... vottene skal jeg bruke, men luen endrer status fra UFO til UBO (U-Brukelig-Objekt).

Ikke elg i solnedgang, men...

2009-01-26T18:08:00.000+01:00

... måtte bare vise den fantastiske himmelen vi hadde mandagsettermiddag. Ønsker deg en fin kveld.

Collage

2009-01-23T09:54:00.000+01:00

Jeg var innom "My kind of blog" og Sol hadde laget et nydelig collage - jeg fikk lyst til å prøve. Jeg har ikke knipset bilder mer enn et par måneder, så noen av bildene er representert på siden min fra før. Det var artig å flette ulike bilder sammen til ett.

Vagabondvanter og skisokker

2009-01-23T00:21:00.000+01:00

Nå når jeg er så aktiv i blogglandia har jeg funnet ut at det kan være greit å ha litt forskjellig smått håndarbeid å holde på med. Hvis jeg kun skal strikke skigensere i størrelse Large+++ vil det gå laaaangt mellom hver gang jeg kan oppdatere med et ferdig produkt. Er faktisk redd for at UFO-etiketten ville blitt oppdatert hyppigst. Uansett; jeg gikk innom biblioteket og lånte noen håndarbeidsbøker. I en av dem så datteren min bilde av Vagabondvanter og sokker; "ååå, mamma - sånne ønsker eg meg". Guttene mine har ikke likt håndstrikkede plagg noe særlig, og da er det klart at jeg ikke kan motstå et slikt ønske. Garn ble kjøpt inn og jeg er nå godt i gang med sokkene. Jeg har strikket mye opp gjennom årenes løp, men har aldri strikket sokker - på høy tid da, vil nok mange si.

Projo Teppealong 2009

2009-01-20T00:51:00.000+01:00

Jeg har meldt meg på teppealong på Projo. Den startet nå i januar og jeg må strikke minimum én lapp i måneden. Temaet denne måneden er flette, perlestrikk eller ruter. Man kan strikke hvilket mønster en vil, men bør holde seg til temaet. Jeg var litt ivrig nå i starten og strikket én av hver. Tror vi er ca 10-12 som er med på alongen og det er utrolig artig å strikke på noe som jeg vet at noen "along-venner" også holder på med. Blir spennende å se hvordan teppene blir etterhvert. Gleder meg til februar, for da får vi mønster/tema til den månedens lapp.

Ut på tur

2009-01-14T15:08:00.000+01:00

Både mannen min og jeg har vært flinke til å holde nyttårsforsettet hittil (skulle egentlig bare mangle, det er jo bare 20. januar...). Vi har ihvertfall gått og gått, men AU - føttene våre likte ikke vår nye livsstil. Hadde i utgangspunktet gode sko, men de var beregnet til å gå i terreng - ikke på asfalt og grus. Måtte ha sko med bedre demping og valget falt på Asics med gele-innlegg; aahhh, nu går alt så meget bedre c", )

Liker egentlig ikke nyttårsforsett, men så er det dette med nytt år - nye muligheter. Røyk sluttet jeg med for snart 12 år siden, det var faktisk om våren - kanskje derfor jeg klarte å slutte for godt; det var ikke et nyttårsforsett. Vel, nyttårsforsett eller hva; jeg har iallfall bestemt meg for å bli flinkere til å gå på tur. Det er koselig å sitte i godstolen med håndarbeid, men du verden så godt det er å gå ute i frisk luft og fin natur. Når en først har klart å karre seg ut av stolen og over dørstokken, er det deilig - uansett vær og vind. Med god og rask musikk på MP3- spilleren, langer jeg ut raske, lange skritt - øyner mulighet for både vekttap og bedre kondisjon; herlig! Ikke si det til noen, men jeg har en egen konkurranse mot deltakerne i "Bedre puls". Konkurranser er alltid kjekt og ikke minst motiverende. Med skritt-teller i lommen får jeg ekstra motivasjon; ett tusen, to tusen, tre tusen. Forståsegpåere sier at man bør gå 10000 skritt for dagen. 10000 skritt, hmmm - med skrittlengden jeg går, blir det nesten 10 kilometer for dagen; langt! Jeg er ingen ekspert, men jeg tror det er forskjell på skritt. Jeg tror nok jeg forbrenner mer fett når jeg langer ut mine 8000 metersskritt per dag, enn om jeg hadde loffet 10000 halvmeter skritt. Jaja, turer gjør uansett godt både for kropp og sjel om jeg går 5, 8 eller 10000 skritt for dagen.

UFO (U-Ferdige-Objekt)

2009-01-13T08:29:00.000+01:00

Letet etter noen knapper og rotet gjennom håndarbeidskurven min, der fant jeg ulike UFOér. Alle som driver med håndarbeid, har vel slike ufoer - noen har fler enn andre. Jeg har planer om å strikke ferdig en lue med tilhørende votter. Luen er egentlig ferdigstrikket, men den var litt kort, så må strikke den litt lenger. Ellers gjenstår det å strikke en vott, men dette bør være overkommelig. Har planer om å få det ferdig i løpet av uken...

Stoff & Stil

2009-01-08T19:51:00.000+01:00

Var nylig på Stoff & Stil; for en snadder butikk! Rekke på rekke med flotte, moderne stoff. Nå kan virkelig abonnementet på "Alt om Håndarbeide" komme til sin rett. Av det hvite stoffet skal jeg sy en liftgardin til kjøkkenet. De små stoffbitene har jeg planer om å sy vinhøne av. Gleder meg til å begynne c" , )

Bunadsbelte

2009-01-08T01:07:00.000+01:00

Datteren min skal få Nordhordlandsbunad til konfirmasjonen. Det er heldigvis ennå 4 år igjen til hun skal konfirmeres; broderingen tar tid...

Enkel strikkelue m/heklet blomst

2009-01-08T01:03:00.000+01:00

Her er detalj fra den ene luen. Jeg har heklet en annen blomst på disse luene. Synes det var pent med en knapp inne i blomsten. Jenter liker litt glitter og stas.

Tre nye luer er ferdige. Disse skal datteren min gi til tre barselvenninner, dvs; de er venninner fra den gang hun og jeg gikk i barselgruppe. Det er snart 11 år siden, årene går fort...

Mammas godjente med ny lue. Luen er strikket i Alfa på pinne nr. 8, så det går fort. Det er ikke lett å se, men det er en liten perle inne i blomsten. De neste luene skal få større perler.

Har fått endel henvendelser - og det er jo artig - på både lue og blomst, her er oppskriften.

Lue:

Luene er veldig elastiske, så de kan brukes av barn i stort sett alle aldre.

Legg opp 56-60 m på pinne nr. 8, strikk 1 r og 1 vr 30 cm. Fell annenhver m (alle vrangmaskene). Strikk vr tilbake. Strikk rett og fell annenhver maske én gang til. Sett resten av maskene på en tråd og stram til. Vreng luen og sy hullet (som blir der du strikket frem og tilbake). Jeg har pyntet blomsten med en fin knapp, men her gjør du akkurat som du vil.

Oppskrift på blomsten finner du her: Hekleblomst

Lykke til!