For en tid tilbake ga jeg mannen min en utfordring om å lage en tallerkenhylle. I det styret og kavet vi har hatt de siste ukene, har han selvfølgelig ikke hatt tid til å tenke på en slik ubetydelig dings som en tallerkenhylle tross alt er. Jeg venter tålmodig - synes det er kjekt å glede meg til noe, for da blir jeg så utrolig glad når jeg kan beundre det ferdige resultatet. Tenk den dagen hyllen er ferdig og fatene som jeg har arvet etter barndomshjemmet, endelig skal komme til sin rett. Frem til nå har fatene ligget i boden og bare støvet ned, nå skal de snart pryde kjøkkenveggen i huset - heretter kalt Huset med stor H.
Som du ser er fatet til venstre velbrukt. Jeg er yngst av fire søstre og jeg regner med at alfabet-fatet er brukt av oss alle sammen.
Nostalgi er synonymt med koselig for meg. Fra barndomshjemmet har jeg også fått med meg en gammel kaffekvern. Jeg vet at min mor fant den på loftet i et hus som foreldrene mine kjøpte på 50-tallet. Hun malte den rød og svart – jeg vurderer å male den, men har ikke bestemt meg ennå. Kanskje jeg ødelegger noe ved den om jeg maler den? Når min mor syslet på kjøkkenet, elsket jeg å leke med kaffekvernen. Jeg var nok fascinert av det gamle og nostalgiske allerede som barn.
Kaffekvernen har stått på kjøkkenet mitt i mange år, men på en litt bortgjemt plass. Nå skal mors gamle kaffekvern få en plass i solen…
Tingene jeg har vist deg ovenfor er som sagt ting som jeg har arvet etter foreldrene mine. Det er ting som forteller meg historier og bringer meg mange koselige minner fra mors kjøkken.
Jeg synes også det er spennende å gå innom gjenbruksbutikker for å se om jeg finner noe jeg liker. I de siste par månedene har jeg kjøpt noen småting som er øremerket “Tallerkenhylle”. De ligger godt innpakket i papir. I dag måtte jeg imidlertid pakke dem ut, for jeg kunne ikke huske hvordan de ulike tallerknene ser ut. To av dem er ganske like, ser jeg – men det gjør ingenting.
Det blå fatet er faktisk et pyntefat som er beregnet til å henge på veggen – kanskje det får en egen veggplass utenom hyllen….. vet ikke ennå.
På min tur innom Fretex, fant jeg også en skål – eller hva jeg skal kalle det…. likte den ihvertfall. En pyntekakespade til å henge på veggen, er også kjekt å ha; åååå, det skal bli så koselig, så koselig. Det er godt at vi er forskjellige med hva vi liker. Det som er søppel og avdanket nips for noen, er små skatter for andre.
Jeg fant også en lysestake(?) som var merket med 1998. Siden datteren min er født i 1998 og samler på glass-steiner og perler, kjøpte jeg den til henne. Slik ble den med telys i…
Kanskje du har godt syn, eller fått nye briller i det siste…. Ihvertfall, imellom 19 og 98 står det 1/1 som en brøk, jeg aner ikke hva det betyr – kanskje den ble laget den 1.1.1998?
På torsdag skal jeg ta turen innom en ny "Shabby Chic" interiørforretning som er kommet like ved her jeg bor. Var innom forretningen på lørdag, men da var mannen min med; nytteløst! Menn og utålmodige barn vil jeg ikke ha med i en slik snopebutikk – nei, da vil jeg gå alene og nyte inntrykkene og inspirasjonen. Kanskje jeg finner noe snadder - følg med, så får du se… Klem fra Jannicke
Å så mange koselige skatter! Jeg elsker også gamle saker som har SJEL, og har ganske så mye i det gamle huset vårt. Mye er arvet av kjente, noe kjøpt - og noe stod igjen i huset da vi kjøpte det! Nå har forresten heklenål- etuiet kommet i hus; Tusen, tusen takk! Det stod til forventningene, ja! Flytta inn i det i sekundet etter jeg hadde pakka opp (og det før jakka var tatt av, hehe!) Håper dere begynner å finne "fasongen" i det nye huset- så herlig med hus med sjel! Ha en fin dag, Jannicke- vi snakkes!
SvarSlettSÅ koselig med ting som har levet. OG som bringer med seg gode minner! Hege
SvarSlettKoselig innlegg, både bilder og tekst. God helg.
SvarSlettJeg koste meg med å lese om de brukttingene! Det er jo ikke noe du kan finne overalt!
SvarSlett