Nytt navn på bloggen!

Bloggen min heter nå Jannickes Hjemmekos. Klikk på navnet litt lengre nede i teksten - det er link til bloggen min...

Jannickes Hjemmekos

Håper dere som har fulgt meg i "Trojas interesseblogg" fortsatt vil følge meg til tross navne-endringen min. I så fall må du huske å endre adressen min i blogglisten din.

Ønsker deg en strålende dag.

Klem fra Jannicke

Se min klokke…

Husker du klokken jeg kjøpte hos Fretex? Vel om du ikke husker, eller ikke har sett den i det hele tatt, fortvil ikke – her er den, ganske kjedelig – ikke sant?

 

 

Man kan trygt si at klokken trengte en “Bli-ny-dag ”.  Jeg gikk til innkjøp av servietter og gull-glitter (må innrømme at jeg er litt svak for glitter og stas). Rev opp remser med servietter og limte og griste….. “Taadaaaa”

 

 

Stilig???!!! Jeg er ihvertfall veldig fornøyd. Da jeg satt og beundret klokken etterpå, spurte mannen min om klokken hadde steget i verdi etter at jeg hadde gitt den en extreme makeover? Ja, selvfølgelig – svarte jeg. Kunne sikkert fått noen hundringser for den nå… (nei, dessverre - klokken er ikke til salgs). Se bare hvor fint klokken pynter opp på hyllen der den står

 

 

Urverket jobber i det stille; tikk, takk – tikk, takk. Ja, det minner meg på; komplimenter mottas med takk…

Make my day…

Endelig var dagen her – dagen da datteren min, Solfrid på 11 år, kunne ta med seg hjem pizzafatet som hun har laget i sløyden på skolen. Hun har snakket om pizzafatet som hun har holdt på med i en god stund nå. Det siste hun sa før hun gikk hjemmefra i dag tidlig var: “I dag får jeg nok pizzafatet med hjem” og det gjorde hun. Hun var mektig stolt da hun kunne overrekke meg fatet. Se bare så flink hun har vært, det ligger nok noen timer med pussepapir og pussekloss bak dette arbeidet. Tror vi skal spandere noen strøk med lakk på det, slik at det blir lettere å holde det rent og pent.

 

 

Jeg var også innom Fretex-butikken i dag og tror du ikke jeg klarte å finne noe i dag også? Jeg fant en fin bokhylle/kråskap, men jeg var usikker på om den vil få plass i det rommet vi skal ha til loftstue og derfor kjøpte jeg den ikke. Fortalte Trond om funnet og han mente at det bare var å kjøpe bokhyllen, for plass skal vi alltids finne til den. Og det er jo helt rett; plass skal vi alltids finne, om ikke akkurat der jeg hadde tenkt i utgangspunktet. Har litt forskjellig jeg må gjøre i morgen, men straks anledningen byr seg skal jeg ile til Fretex (bare ikke noen andre har kjøpt den…) Forlot ikke butikken tomhendt likevel – jeg fant denne fine klokken. Har ikke forhåpninger om at det er en gammel sak, men jeg likte den umiddelbart. Prislappen lød på 75,- og da behøvde jeg ikke vurdere kjøpet noe særlig; jeg slo til på impuls. Vet akkurat hva jeg skal gjøre med den - bilde kommer om noen dager; følg med, følg med…

 

 

Har lenge tenkt å kjøpe en slik hvit sak i tre som det står “Velcome”. Var innom “Farmors Hus” som for meg er nok en snadder-butikk (du finner link i blogglisten min). Fant det jeg var på jakt etter, men synes prisen var litt drøy. I samme butikk, hadde de også noen løse bokstaver – se bare

 

 

 

Kjøpte dem istedenfor og sparte nesten 400,-. Har ikke helt bestemt meg hvordan jeg skal dekorere med dem, men bokstavene blir mest sannsynlig limt på en trefjøl av rekved. Jeg har heller ikke noe imot at det står velkommen og ikke velcome – men jeg er kanskje litt traust og konservativ i enkelte sammenhenger…

Det siste jeg vil vise deg fra min lille runde i dag, er noen søte sølmalte roser. Foreløpig har jeg ikke bestemt meg hva jeg skal bruke dem til, men skal alltid finne ett eller annet bruksfelt til dem

 

 

Er veldig fornøyd med dagens gave og “fangst” – It made my day!

Bestemors-ruter

Jeg har meldt meg inn på en ny along - denne alongen skal jeg klare å følge til bitter-end. Det er en along som går ut på å hekle 7 bestemors-ruter i uken. Siden jeg er i hekle-dilla-modus, er dette midt i blinken for meg.

Det var spørsmål om oppskrift på bestemors-ruter. Jeg har funnet en super på bloggen "My kind of blog" og linken til oppskriften finner du her

London calling

Denne helgen har mannen min og jeg vært i London sammen med kollegene hans. Før jeg skriver om hva vi gjorde, vil jeg gi ros til engelskmenn og innbyggerne i London. I selve byområdet bor det 7,5 millioner mennesker. Det er klart at man merker at det er mange mennesker på et begrenset område, men det som er så imponerende er at de innordner seg på en utrolig måte. Da undergrunnstogene stoppet på stasjonen, ventet de selvfølgelig til andre passasjerer hadde gått av, før de selv steg på toget. I rulletrappen opp og ned fra undergrunnen sto de på høyre side av trappen, slik at dem som hadde det travelt kunne gå forbi på venstre side i trappen. Ikke kaster de boss og uttygde tyggis på gaten slik vi har en uvane med i Norge. Om noen ved et uhell dultet borti deg, hører man umiddelbart “sorry”. Det er bare til å innrømme det; vi nordmenn har endel å lære.

Det var dagens moralpreken fra meg. Nå til hva vi fikk med oss av forskjellige severdigheter. Blant annet var vi på båttur på Themsen, det var mange fine bygninger å ta bilde av

 

Noe gamle bygg…

… noen nye

Vi besøkte også vokskabinettet til Madam Tousaud. Noen av voksdukkene er så naturtro at man må studere dem for å se at det er en dukke.  Se bare på Samuel L. Jackson og Nicole Kidman

 

                                      

 

Tok også bilde av Britney Spears. Den yngste av sønnene mine er stor fan av Britney Spears og da vi var på kjøpesenter om søndagen, var det en butikk hvor de laget bilde på lerret. Vi fikk laget bilde av Britney på lerret i størrelse 50 x 50 cm. Da vi kom for å hente bilde etter én time, kom det ansatte fra butikken ved siden av for å se på bildet, for de synes det var så flott. Det var naturligvis kjekt å få en slik tilbakemelding på bilder man knipser. Jeg har også en mistanke om at han i fotobutikken skal bruke bildet i utstilling, for han satt på PCén og lekte seg med bildet da vi kom for å hente det. Jeg har tatt bildet av lerretsbildet, men du har sikkert sett lerretsbilder før og skjønner at det ikke kommer til sin rett på denne måten

 

 

Etter vokskabinettet bar turen avgårde til Notting Hill og Portobello Road, der det et stort antikvitetsmarked om lørdagen. De hadde utrolig mye fint og hadde jeg vært der alene, hadde jeg kunne gått på markedet i mange timer. Nå hadde jeg imidlertid andre å ta hensyn til og det var vannvittig mye folk der! Kjøpte noen glass-håndtak til et skap jeg skal male og en pyntenål.

Lørdagskveld var vi på musical og så “Sunset Boulevard” – det var en utrolig forestilling. Det var 15 aktører totalt, hvorav 4 av dem var hovedrolleinnehavere. Det som var så utrolig var at aktørene sto for alt; de sang, spilte instrumenter og danset. Den mannlige hovedrolleinnehaveren spilte på fem forskjellige instrumenter i løpet av forestillingen. Jeg følte meg beæret der jeg satt blant publikum og nøt forestillingen. Anbefales!

Om søndagen var det shopping som sto på programmet. Kjøpte noen vårklær til datteren min, som heldigvis gjorde lykke. Hadde på forhånd bestemt meg for å se etter noe lekkert til Huset og se hva jeg kjøpte

 

  

Da mannen min og jeg spiste lunsj innimellom slagene, tok jeg opp den ene rosa silkeblomst-buketten og servitrisen som akkurat gikk forbi oss utbrøt: “Ahh, lovely”. Ja, det synes jeg også; lovely, så jeg gikk tilbake til butikken og kjøpte tre buketter til

 

 

Da fant jeg også noen hjerter som jeg ikke så på første runde (takk og lov for at jeg gikk tilbake)

 

 

Kjøpte også duftepinner og interiørparfyme. Så når vi har flyttet inn i Huset, vil det dufte deilig av diskret vanilje og tea rouge. Nå nærmer det seg overtagelse og jeg teller dagene…

Ka syns du?

Følte behov for å pusse opp bloggen litt...
Har gått helt vekk fra forrige design, vet ikke helt hva jeg synes om dette. Kanskje du er her for første gang, eller kanskje du har besøkt bloggen min før og vet hvordan den så ut før jeg gikk bananas. Uansett; Ka syns du?

* * Et par timer senere * *

Nei og nei, ka har eg gjort? Ja, det sa jeg til meg selv og kommanderte meg selv tilbake til start...
Dermed er bloggen tilbake til utgangspunktet. Jeg synes det er så mange flotter blogger rundt omkring, pyntet med fine blomster og border. Må likevel innse det; bloggen min og jeg trives nok best i denne brede og enkle formen, den passer til meg på både den ene og andre måten. Ha en strålende dag!

Æ kan bake…

Du husker kanskje reklamen med den unge mannen som på klingende tromsødialekt utbrøt: “Æ kan bake” – vel her er en ny; Æ kan hekle! Om jeg skal skrive det på min dialekt blir det; Eg kan hekle! Har i mange år hatt lyst til å lære meg å hekle. I en strikkefamilie var ikke det så lett. Fikk litt hjelp av en venninne av min søster for mange år siden og min svigermor viste meg litt for 5-6 år siden. For en tid siden kjøpte jeg en bok som viste hvordan de ulike maskene skal hekles. Så var det til å prøve og feile - prøve og seire. Jeg hekler slik jeg tror det skal være og rekker opp når jeg ser at slik skal det ikke være. Nå tror jeg at jeg har knekket hekle-koden. Jeg har likevel meldt meg på et nybegynner heklekurs med mål om å lære meg å lese hekleoppskrifter. Det er jo så mye lekkert man kan hekle og da er det greit å kunne lese/følge et mønster.

Som så mange andre bloggere, har jeg også startet på oldemorsrute-teppe. Dette er et veldig greit begynnerarbeid for en uvøren hekler. Jeg hekler lystig i vei, og synes selv at lappene er veldig fine

Oppskriften på oldemorsrutene klarte jeg fint. Gurimalla så gøy – eg kan hekle! Jeg er klar for større utfordringer. Jeg visste sånn noenlunde hva jeg ville hekle; en eller annen blondekant. Søkte på nettet etter ulike mønstre. Da jeg surfet innom siden til Zede fant jeg omsider det jeg hadde lett etter. Hadde en hyggelig samtale med Ragnhild (hun som driver det) og bestilte materialpakken. Nå har jeg begynt på blondekappe til et pyntehånkle

Ikkje eg dyktig?! Jeg er ihvertfall veldig fornøyd med egen innsats. Må innrømme at jeg har litt dårlig samvittighet for teppe-alongen som jeg er med på via Projo, her har jeg falt av lasset. Ville imidlertid gripe sjansen nå når jeg kunne være med på heklekurs.

Når pyntehåndkleet er ferdig, skal det se slik ut (dette bildet har jeg lånt av Solberg Spinderi)

Nå når jeg får et slikt fint pyntehåndkle, må jeg også ha en hylle. Det fikk jeg tak i for en billig penge på Fretex. Jeg skal ta vekk knaggene (ser ikke poenget med å henge kopper under et pyntehåndkle…) Foreløpig er hyllen rød, men det skal jeg snart endre.

Neste gang du får se bildet av blondekappen og hyllen er når hele herligheten henger på plass i Huset. Tenk det!

En stril er en makalaus kar…

Du vet det sikkert fra før – vi har kjøpt hus på landet og skal bli “striler”. Men du vet kanskje ikke hva en stril er? En stril – ja, hva er nå det? Ordet “stril” er en gammel bergensk benevnelse på øyboere som bodde i kystkommuner som lå omkring Bergen. Det vil si at strilene finner vi blant annet i Nordhordland, Øygarden, Sotra, Austevoll osv.

En viktig (om ikke den viktigste) inntektskilden til øyboerne, var fiske. I tilllegg produserte kvinnene forskjellige typer håndverksprodukter. Både fisk og håndarbeidsproduktene ville de selge. Hvem var da bedre å selge til enn fisefine bergensfruer fra Kalfaret, eller de litt mer munnrappe Skuteviksdamene som ofte hadde 7-8 barn de skulle mette? Vel, vel, tidlig, tidlig om morgenen, mens bergenserne ennå lå i sin dypeste skjønnhetssøvn, startet strilene turen inn til Bergen. De brukte naturligvis båter for å komme seg til Bergen og fisketorget. Da bergensfruene tok en promenade til fisketorget for å se og bli sett – da var strilene på plass for å tilby sine varer. For strilene kunne en slik dag være ganske innbringende og dersom de unngikk de mange skjenkestuene som var i Bergen, kunne dagen bli svært så lønnsom.

"Ka' ska' du ha for kiloen farr!?" Petrine Jokkumsen og Abelone Johnsen, smaudamer som kunne kunsten å prute ned kiloprisen på pale hos strilene på Torget.

Fisketorget i Bergen er velkjent for mange og har i årenes løp funnet (eller kanskje tapt?) noe av sjarmen sin. I dag er det mer rettet mot turismen og har nok mistet sin posisjon med å være bergensernes førstevalg når de skal kjøpe fisk. Hva har skjedd med strilene underveis i denne utviklingen? Etter hvert som veinettet og infrastrukturen ble utbygget, ble byturen mer dagligdags. Benevnelsen “stril” har likevel overlevd. Selv om jeg er bergenser selv, må jeg innrømme at bergenserne har hatt en tendens til å ville heve seg litt over strilene. Men se på oss nå; stadig flere velger å flytte lenger unna bykjernen. Slik som Trond og jeg; nå flytter vi vekk fra by´n og ut på landet og hva blir vi da? Akkurat - vi blir striler. Det er med glede og stolthet jeg gjør stril av meg. Jeg har inntrykk av at folk som bor på landet, har litt bedre tid. De virker mer tilfreds. Ihvertfall sitter latteren løsere enn hos byfolk - og en god latter forlenger livet, er det ikke så?

Hvordan skrive en kommentar

Har fått flere tilbakemeldinger på at mange som leser bloggen min, ikke vet hvordan de skal skrive kommentar. Siden jeg som blogger elsker å lese kommentarer og gjerne vil ha en hilsen fra deg, vil jeg gjøre noe med dette.

Først vil jeg opplyse om én ting; noen opplever at de kommer inn i bloggen i et gammelt innlegg. Da må du klikke på Oppdater/refresh (på godt norsk...) tasten på PCén din. Det er også viktig å vite at en blogg består av mange innlegg (i min blogg er det jeg som skriver innleggene). Under hvert innlegg står det:

LAGT INN AV JANNICKE 0 KOMMENTARER
ETIKETTER: INTERIØR (f.eks)

Når du har lest et innlegg som du har lyst til å kommentere, stiller du markøren din på over skriften " 0 KOMMENTARER". Dette er en link til kommentarfeltet. Når du klikker én gang, åpner det seg et hvitt felt. Still markøren din inn i feltet og klikk én gang. Når markøren blinker, kan du skrive av hjertens lyst.

Under det hvite feltet, står det:

Kommenter som: Velg profil.... og deretter er det en rullegardin. Når du klikker på pilen i rullegardinen får du opp forskjellige alternativer.

Dersom du ikke har egen blogg, kan du f.eks. velge linjen der det står "Navn/nettadresse" - her skriver du inn navnet ditt, eller det du ønsker å kalle deg selv (ettersom jeg er så nysgjerrig, kan det være greit at jeg klarer å finne ut hvem du er....)

Så må du klikke knappen der det står:

"Legg inn kommentar"

Du får nå opp et felt der det står "Ordbekreftelse". Skriv inn tegnene akkurat slik de står og trykk "Fullfør" - Voila! - du har nå skrevet en kommentar og gledet en bloggers hjerte. Jeg har akkurat presentert bloggen min på Bloggurat - nå kan jeg pinge bloggen min. Hehe, dette blir bedre og bedre...


Lykke til!

Nytt familiemedlem

Det er med stolthet og glede jeg kan presentere vårt nye familiemedlem; Dino. Han er, i likhet med Zetha, en bichon frisé. Nå har vi gamlemor på 10 1/2 og “krapylet” på 1 1/2 år. Dino har tidligere bodd hos niesen min, men er nå omplassert til oss. Det ser ut til at han takler overgangen bra. Vi gleder oss til å bli kjent med han og håper han vil trives hos oss. Når vi går på tur, vil Dino gjerne springe rundt omkring – alt skal undersøkes – snuse litt, smake litt. Han vil gjerne ha med seg Zetha på oppdagelsesferd. Zetha, derimot…. hun tar det veeeeldig roooolig – hun lunter avgårde; jada, jada, jeg kommer – ikke noe stress. Noen campingnaboer sa til oss, nå vil dere skjønne hvor godt vant dere har vært med Zetha som er så rolig. Joda, her var det tempoforskjell. I menneskeår er Zetha en voksen dame på 70, mens Dino er fjortis. Etterhvert vil han finne sin plass hos oss og kanskje bli smittet av samme latskapen som Zetha. Håper ihvertfall at Dino og Zetha vil få mye glede av hverandre.

Påsken er over, våren er her

Værmessig var påsken i år ganske skiftende. Påskeaften var våt, men det gidder jeg ikke å skrive om. Mandag, 2. påskedag skinte solen fra skyfri himmel og naturen våknet til liv og viste oss at nå er våren her. Vi tok med oss fotoapparatet på tur og knipset i vei.

Bildene er fra plassen hvor vi har campingvognen og som da er i samme området hvor vi har kjøpt hus. Er det rart vi gleder oss til å flytte ut til dette vakre stedet? Når vi er her, får vi en egen ro. Enten vi går tur i den vakre naturen eller er på sjøen og fisker, kjenner vi at dette stedet gir oss rekreasjon. Øya som ligger utenfor Bergen, kalles “den grønne øya”.

Det er lett å forstå hvorfor den kalles det, ettersom vi bare er kommet til april og gresset allerede er blitt så grønt.

Jeg fikk akkurat knipset sommerfuglen før den fløy avgårde…

… og påskeliljen sto igjen alene og fikk kameralinsens fulle oppmerksomhet.

Det er nydelig med blomster og deres fine farger…

… men det er også flott med restene av det som en gang har vært et staselig tre – ikke sant?

Lammelår, Vinhøne og nokko attåt…

Min første - men ikke siste - vinhøne har sett dagens lys.

Siden jeg så en vinhøne for første gang i fjor vår, har jeg hatt lyst til å sy en slik. Jeg kjøpte det jeg trengte på Stoff og Stil for noen måneder siden, men har ikke hatt verken tid eller ork til å gjøre noe med vinhønen før nå. En campingnabo/venninne, fyllte 50 år 1. april og da syntes jeg det var en glimrende anledning til å gi en slik til henne.

Nå som vi har kjøpt hus på landet, trenger vi ikke lenger å ha campingvogn og spikertelt like i nærheten. Huset ligger bare 10 minutters kjøretur unna campingplassen. Som en avslutning på tiden som campingnaboer, inviterte vi jubilanten og mannen hennes (som for øvrig rundet 50 i november i fjor…) + et annet campingnabo/vennepar til middag. Trond elsker å kokelere og lage god mat og synes det er utrolig kjekt når vi kan samle gode venner over et godt måltid, god vin og god, lett prat.

Vi satte opp partytelt, tente terrassevarmeren og masse telys og hadde på forhånd bedt gjestene om å kle seg godt. Trond har gledet seg og forberedt seg til denne kvelden i et par uker og han laget fantastisk mat. Vi fikk lammelår som han på forhånd hadde beinet ut og krydret med hvitløk, rosmarin og et annet urtekrydder. Så surret og stekte han det, deretter la han det i fryseren. Dette gjorde han hjemme for et par uker siden. Han frøs også ned kraften fra stekingen - den brukte han i sausen. Den dagen vi skulle ha selskap og han tilberedte måltidet, skar han kjøttet i skiver som han la i langpanne, deretter strødde han over “brødkrumme” som besto av loff, hvitløk, parmesan og kruspersille, mmmmmmmm; deilig! Vi hadde mandelpotet, kokt i salt vann og dill, minigulrøtter, rosenkål og asparges til. Det var snadder!!!

Utpå kvelden kom det ytterligere noen hyggelige campingnaboer og vi koste oss til klokken var halvfem om morgenen. Når vinen går inn, går vettet ut – er det noe som heter. Vel, ikke så at jeg mistet vettet, men jeg hadde tenkt å ta noen bilder av den hyggelige kvelden vår - det ble dessverre bare med tanken… Men jeg har bilde av vinhønen; la meg presentere “Hønepøne”

Den venstre vingen hennes står rett opp hele tiden; “High five!”

Det er egentlig meningen at hun skal romme en treliter med vin, men pga at jeg tok fyllvatt inni, ble hun litt mindre. Du har kanskje hørt om sprengt torsk og sprengt and – vel, dette ble sprengt høne, da jeg tok treliteren inni. Jeg tappet ut litt av vinen og da ble det mye bedre (nei, jeg kastet naturligvis ikke vinen, den tappet jeg på en halvliter brusflaske og koser meg med i skrivende stund; skål)

Vi i selskapet synes “Hønepøne” var riktig sjarmerende…

…. hva synes du?

God påske

Jeg vil med dette ønske deg og dine en riktig god og fredelig påske. Klem fra Jannicke

 

Røff tapet og søte, små engler

Som du kanskje vet, har vi startet jakten på gardiner til Huset. Vi har også valgt farger til mange av rommene. Vi har bestemt oss for å bruke MDF-veggplater fra Huntonitt eller Arbor på mange rom, men i stuen har vi lyst til å ha tapet. Var innom min nye snadder-interiørbutikk her om dagen og da fant jeg en nydelig tapet som matchet møblene våre veldig, veldig bra. Se bare her

Jeg synes den var “griselekker”! Vi har tenkt å være litt kontinentale og moderne; én vegg med motivtapet og de tre andre med ensfarget tapet ton-i-ton. Fant gardinstoff som harmonerte supert til tapetene.

Lekkert, lekkert, lekkert – ikke mer å si om det. Men så var det dette med prisen da…. 1498,- for én rull med mønster – den ensfargede var “billig” den kostet “bare” 1298,-. Hmmmm, jeg måtte i regne-tenke-gruble-boksen. Vel hjemme, med tapetprøvene godt innenfor synsfeltet, regnet jeg ut hvor mye tapet vi måtte ha, eller sagt på en annen måte; “ka vil herligheten koste?” Iiiiik, huff, det var dyrt…. 14700,- for tapet til ett rom. Mannen min dro parallell til kledning som vi også skal kjøpe til huset. Hans argument var: “Vi kan ikke kjøpe tapet til stuen, som koster mer enn kledning til hele huset”. Nei, selvfølgelig kan vi ikke det – men den var lekker, lekker, lekker.

Jaja, Pompel og Pilt gikk til sengs og jeg drømte om tapeter og gardiner. Dagen etter hadde jeg bestemt meg for at vi skulle innom en tapetbutikk i by´n. Vi tok med oss en sofapute og stoffprøven til gardinene - de hadde vi bestemt oss for. Vi hadde som sagt tenkt å la tapetene være ton-i-ton, men slik gikk det ikke. Vi fant disse tapetene

Synes faktisk at dette også var lekkert, lekkert, lekkert. Det er klart at rosetapeten øverst representerer noe helt unikt med de lekre, skjøre blomstene. Her er det mer kontrast og røft – men hvorfor ikke være litt dramatisk når vi først skal være kontinentale og moderne? Og prisen? Ja, den var litt mildere mot lommeboken og budsjettet vårt; 6500,- for tapet til hele stuen. Vi likte dette alternativet veldig godt begge to, så nå er tapet og gardinstoff bestilt. Jeg gleder meg til å tapetsere stuen og se hvordan det ferdige resultatet blir, jeg tror –nei, jeg vet at det blir “griselekkert”!

* * * * *

I det siste har jeg også snust litt rundt for å se om jeg finner en engel eller to. I går møttes vi omsider. På Kremmerhuset satt det en engel så stille og leste i en bok. Jeg tittet på den og den tittet på meg, helt alene satt den og ventet på akkurat meg…

Når vi skal flytte inn i Huset, er det klart et vi må ha en husengel som skal være skytsengelen vår. Hva passer vel bedre enn en harpespillende engel som skal henge i en bitteliten vindusark oppe i annen etasje…

Når jeg først var i slaget og i tillegg møtte på en flink selger, kjøpte jeg likegodt en engletrio (dette var også den siste de hadde igjen, sa hun….) Uansett; jeg likte alle englene umiddelbart – de var akkurat slik jeg ønsket at de skulle være. Mannen min “jublet” da jeg kom hjem med “enda mer dill dall”. Jada, jada - svarte jeg, men se så søte de er…

Sitter så stille,
Tenker på Deg!

Jeg vil Deg vel.

Jeg er her,
Nær og kjær.

Mennesker og livet,
En prøvelse på jord!

Vi er sammen,
Selv i skammen!

Jeg tror,
Vi bor;

På, en jord, så stor!

Ta i mot gleden,
Søk freden,
Selv i vreden.

Du er Deg,
Jeg er meg.

Og oppi det hele;

Er jeg glad i Deg.

Inger Aarstad

Jippi, jeg er i gang!

Nå har jeg startet gardinstoff-jakten. Har vært innom en interiørbutikk og lånt ulike gardinhøyder. I denne omgangen har jeg lånt med høyder til stuen og et par til datteren min, Solfrid, sitt soverom. Hun har heldigvis like god smak som moren sin (hehe) og valgte de utrolig søte med blomster på. Hun har alltid vært glad i rosa og har ytret ønske om å få veggene malt i svak, dus rosa. Fargen er representert inni rosen og da blir det pent med dette stoffet. Jeg skal sy sidegardiner av det blomstrete stoffet og liftgardin av det grønne; lekkert – ikke sant?

Kan ikke helt med instillingene på kameraet ennå og ser at fargene ikke er helt korrekt. Den årvåkne leser, ser nok at stoffet er veldig likt til stoffet som jeg sydde heklenåls- og strikkepinneetui av. Enten blir det dette kraftige stoffet med store blomster, eller det under som er litt lettere i vevingen og har små blomster. Når jeg ser på stoffene nå, tror jeg kanskje det blir penest med det småblomstrete – hva synes du? Skal spørre Solfrid og høre hvilket hun liker best.

Den unge frøkna har også funnet en bordlampe som hun hadde veldig lyst på. Hun så den på Ikea for noen uker siden og har snakket om den siden. Passet veldig fint til gardinene – grønnfargen er helt riktig, det er bare jeg som er dårlig fotograf som ikke klarer å stille inn kameraet riktig. Lampen har jeg ihvertfall lovet Solfrid – ikke at den utgjør en stor investering med prislapp på 89,-

Når det gjelder stuegardinene, var det ikke helt klaff. Det er ganske vanskelig med stuegardiner, for det er så utrolig stor forskjell på lyset i butikken, kontra lyset hjemme i stuen. Det er også stor forskjell på lyset i stuen på dagtid og kveld. For å spare meg for noen turer til og fra stoffbutikken, skal jeg nå i ettermiddag ha med meg en sofapute til butikken. Jeg er sikker på at søstrene mine, “ler” av meg nå når de leser dette – de synes jeg er altfor nøye. Jeg klarer imidlertid ikke å la være. Gardiner er rommets utsmykking og da må de stemme 100% – blir ikke tilfreds med noe annet. Søstrene mine har fine gardiner, de også - men de hadde neppe kommet drassende med sofapute til stoffbutikken. Jaja, vet at jeg er pirkete og det er ikke for å være vanskelig…

Min smak er såre enkel: Jeg er alltid tilfreds med det beste.
— Oscar Wilde

Bedre kan det vel ikke sies. Uansett, synes jeg det er kjekt å sysle med slike ting, mens vi venter på å overta huset. Håper at jeg skal være ferdig å sy de fleste gardinene før vi flytter, men det vil tiden vise.

Ønsker deg en fin dag - Jannicke

Nostalgi og gjenbruk

For en tid tilbake ga jeg mannen min en utfordring om å lage en tallerkenhylle. I det styret og kavet vi har hatt de siste ukene, har han selvfølgelig ikke hatt tid til å tenke på en slik ubetydelig dings som en tallerkenhylle tross alt er. Jeg venter tålmodig - synes det er kjekt å glede meg til noe, for da blir jeg så utrolig glad når jeg kan beundre det ferdige resultatet. Tenk den dagen hyllen er ferdig og fatene som jeg har arvet etter barndomshjemmet, endelig skal komme til sin rett. Frem til nå har fatene ligget i boden og bare støvet ned, nå skal de snart pryde kjøkkenveggen i huset - heretter kalt Huset med stor H.

Som du ser er fatet til venstre velbrukt. Jeg er yngst av fire søstre og jeg regner med at alfabet-fatet er brukt av oss alle sammen.

Nostalgi er synonymt med koselig for meg. Fra barndomshjemmet har jeg også fått med meg en gammel kaffekvern. Jeg vet at min mor fant den på loftet i et hus som foreldrene mine kjøpte på 50-tallet. Hun malte den rød og svart – jeg vurderer å male den, men har ikke bestemt meg ennå. Kanskje jeg ødelegger noe ved den om jeg maler den? Når min mor syslet på kjøkkenet, elsket jeg å leke med kaffekvernen. Jeg var nok fascinert av det gamle og nostalgiske allerede som barn.

Kaffekvernen har stått på kjøkkenet mitt i mange år, men på en litt bortgjemt plass. Nå skal mors gamle kaffekvern få en plass i solen…

Tingene jeg har vist deg ovenfor er som sagt ting som jeg har arvet etter foreldrene mine. Det er ting som forteller meg historier og bringer meg mange koselige minner fra mors kjøkken.

Jeg synes også det er spennende å gå innom gjenbruksbutikker for å se om jeg finner noe jeg liker. I de siste par månedene har jeg kjøpt noen småting som er øremerket “Tallerkenhylle”. De ligger godt innpakket i papir. I dag måtte jeg imidlertid pakke dem ut, for jeg kunne ikke huske hvordan de ulike tallerknene ser ut. To av dem er ganske like, ser jeg – men det gjør ingenting.

Det blå fatet er faktisk et pyntefat som er beregnet til å henge på veggen – kanskje det får en egen veggplass utenom hyllen….. vet ikke ennå.

På min tur innom Fretex, fant jeg også en skål – eller hva jeg skal kalle det…. likte den ihvertfall. En pyntekakespade til å henge på veggen, er også kjekt å ha; åååå, det skal bli så koselig, så koselig. Det er godt at vi er forskjellige med hva vi liker. Det som er søppel og avdanket nips for noen, er små skatter for andre.

Jeg fant også en lysestake(?) som var merket med 1998. Siden datteren min er født i 1998 og samler på glass-steiner og perler, kjøpte jeg den til henne. Slik ble den med telys i…

Kanskje du har godt syn, eller fått nye briller i det siste…. Ihvertfall, imellom 19 og 98 står det 1/1 som en brøk, jeg aner ikke hva det betyr – kanskje den ble laget den 1.1.1998?

På torsdag skal jeg ta turen innom en ny "Shabby Chic" interiørforretning som er kommet like ved her jeg bor. Var innom forretningen på lørdag, men da var mannen min med; nytteløst! Menn og utålmodige barn vil jeg ikke ha med i en slik snopebutikk – nei, da vil jeg gå alene og nyte inntrykkene og inspirasjonen. Kanskje jeg finner noe snadder - følg med, så får du se… Klem fra Jannicke

Hemmelig venn

Inne på “Hobbyboden” er det noe som kalles “Hemmelig venn” hvor medlemmer kan melde seg på fra måned til måned. Hver enkel deltaker får tildelt sin “Hemmelige venn” og sender fra seg en pakke til en verdi av 80-100 kr + porto. Pakken blir sendt anonym, men med hint om hvem man er.

Det var så gøy å få pakke fra min hemmelige venn (som jeg forøvrig ganske raskt avslørte til å være Elin73). Spenningen da jeg åpnet pakken var nett som på julaften. Ååååå, så fint innhold: Jeg fikk 1 stort nøste med Viking Balder (har ikke strikket med det garnet før), 2 nøster med Fabel, 5 knapper og noen poser med kaffe og te. Se bare her:

 

Var ikke pakken fin, vel? Tusen takk, Elin73. Jeg synes dette var så gøy, at jeg tror jeg må melde meg på i april også.

Ellers tenker jeg mye hus for tiden. Jeg har lyst til å skru tiden litt frem, slik at vi kan overta “residensen” og få satt i gang med planene våre. Bare så det er klart; vi blir ikke arbeidsledige med det første. Vi har kjøpt oss et hus som trenger flittige og kjærlige hender. Jeg gleder meg til jeg kan vise deg bilder av huset, men det blir ikke før vi har overtatt – vi må smøre oss med tålmodighet, både du og jeg… Tiden går fortere når man sover, så nå skal jeg legge meg; god natt. Klem fra Jannicke