tirsdag 24. februar 2009

Tilda

Jeg har kjøpt boken “Tildas Landsted” og ble, i likhet med mange andre syglade damer, veldig inspirert. Som bergenser, kunne jeg tatt turen til Panduro, men da måtte jeg inn til by´n og det hadde ikke jeg tid til (skulle jo helst hatt stoffet i går). Tok bilen og fór avgårde til “Stoff & Stil” og fant mange fine stoffer der. Valgets kvaler… vel, omsider klarte jeg og bestemme meg. Må innrømme at kjolestoffet jeg valgte, ikke var det lureste. Jeg laget meg mye ekstra-arbeid på grunn av stripene i stoffet. I tillegg var stoffet ganske elastisk, slik at det lett strekte seg ut av fasong når jeg skulle sy sammen de ulike kjoledelene. Ikke hadde jeg egnet garn til å lage hår av heller, men det ble nå en hårmanke av det til slutt. Mange valg som ikke var de lureste, men uansett var det kjempegøy å lage Tildadukke.  Foreløpig er hun ganske ensom, men det skal hun ikke være lenge. Har allerede planer om å sy en venninne til henne.

SONY DSC

Når jeg får noe nytt til hjemmet, bruker jeg alltid litt tid til å finne ut hvor jeg skal ha det. Ikke noe unntak denne gangen heller; Tilda endte til slutt på gjestetoalettet.

Dagens femteklassing – morgendagens adm.dir…

De siste par månedene har datteren min på 11 år, blitt mer og mer opphengt i å få sin egen PC. Jeg ble selvfølgelig servert argumenter som: "Da hadde det vært mye gøyere og enklere med leksene" etterfulgt av "nesten alle andre i klassen egen PC". Nå er ikke jeg så naiv som mor at jeg biter på det argumentet, men jeg hadde forståelse for at egen PC/laptop sto høyt i kurs. Ettersom det nærmet seg bursdagen hennes, sa jeg at hun fikk ønske seg penger til bursdagen og så fikk vi se hva det ville innbringe og at vi også kunne ta ut noe fra bankkontoen hennes. "Ja - tusen takk mamma, du er verdens beste". Hmmm, ja - akkurat da var jeg nok det. Vel, vel - bursdagen innbragte knitrende sedler og kontoen hennes ble støvsuget for penger. Deretter bar det avgårde til; løp og kjøp! Hun følte seg nok som verdens heldigste den dagen hun kunne pakke ut den hvite, skinnende, lekre laptopen – som var hennes! Selvfølgelig har hun fått “kjøreregler” som gjelder i forhold til bruk; når og hvor mye, hvor og med hvem hun kan chatte, nettsurfing osv.

Hun har heldigvis allerede (eller fremdeles?…) gode rutiner når det gjelder lekser; hun gjør dem med en gang hun kommer hjem fra skolen. I dag da jeg kom hjem, satt hun og googlet leksene. Hun var ivrig opptatt av å finne riktige svar på geografi-leksen. Som mor synes jeg at det er kjekt å se gleden hennes ved å hente ut informasjon på denne måten og at hun finner ut av tingene på egen hånd.  Og da blir jo laptopen også brukt til noe fornuftig, i tillegg til msn-messenger som er selvfølgelig er “livsviktig” for en 11-åring.

                            DSC01282

mandag 16. februar 2009

Utlodning

DSC01255 

I mange år har jeg tenkt å sy et strikkepinne- og heklenåletui, nå har jeg gjort det. Fant en fin beskrivelse på Babsy sin side; tusen takk. Det ironiske er at disse etuiene ikke er til meg selv…

Etuiene ble sydd for å være premier i en utlodning jeg skal ha. Det eneste du trenger å gjøre for å være med i trekningen, er å linke til utlodningen og bloggen min på siden din. Du melder deg på ved å skrive i kommentarfeltet under. Dersom du ikke har egen side/blogg, kan du likevel melde deg på ved å skrive i kommentarfeltet og enten oppgi e-postadresse, eller sende e-postadressen din. Du finner link til e-postadressen min i Profilen min.

Etuiene er vattert og sydd i kraftig stoff, så disse holder i mange, mange år. Kan ikke garantere at sømmene er snor-rette, men alt i alt ble de fine (synes jeg…).

                                         DSC01238

Heklenåletuiet har 6 lommer.

DSC01241

* * * * *

DSC01247

Strikkepinne-etuiet har 8 lommer .

DSC01242

Om du foretrekker det ene etuiet fremfor det andre, er det bare å skrive det i kommentarfeltet.

Som en hyllest til alle fantastiske medsøstre er det trekning, søndag 8. mars (jeg har ennå tilgode og møte noen mannlige håndarbeidsbloggere). 

Siden jeg har satt såpass lang utlodningstid, skal jeg sy to heklenålsetuier til som blir med i trekningen.  

Lykke til alle sammen, jeg får sporenstreks sy et etui til meg selv også – for nå har mannen min (som den kavaleren han er) startet jobben med å sortere alle pinnene mine. Det er litt av en jobb, for i den posen er det kaos (men det er snart sagablott).


søndag 15. februar 2009

Fjols til fjells






Norges tursjokolade nr. 1

I bilen på vei opp til fjellet, prøvde jeg å finne ut hvor lenge det er siden jeg gikk på langrennski. Jeg kom frem til at det var 15 år. De siste 5 årene har vi kjørt alpin (carving). Om jeg ikke akkurat har stilen til Pernilla Wiberg, så behersker jeg det rimelig greit og det er kjempegøy! Vel; det er STOR forskjell på langrenn og alpin. Jeg følte at jeg gikk på fyrstikker.... og balanse - nei, det hadde jeg overhodet ikke.  Det var også veldig platt lys i dag, så det var vanskelig å se konturene i bakken. Trond, ledet vei. Det var ikke så gale så lenge vi gikk bortover og oppover, men så snart jeg skulle renne nedover en bakke - vel, da fikk jeg problemer. Det så ut som at jeg ikke hadde hatt ski på beina før. Jaja, jeg prøvde og feilet, det vil si falt gang på gang. Folk smilte til meg (eller lo de av meg???) Jaja, det bryr ikke jeg meg om, men kanskje Trond var flau over å være i følge med meg. Han ble jo selvfølgelig stående og vente på meg i bunnen av bakkene. Da jeg omsider nesten var kommet ned en av bakkene, ropte jeg til han på den beste engelsken jeg kunne: "Yohoo! Darling - here I come" - om jeg ser ut som en engelskmann på ski for første gang, så kan jeg snakke som en også. 


Kommentar overflødig...

Jaja, kan ikke annet enn å le av meg selv

Vi begynte å bli litt småsulten, Trond foreslo at vi skulle finne en plass der vi kunne spise maten vår. Vi hadde ikke før snakket om det, så tok vinden seg opp og det begynte å regne! Huff, det var ikke slikt vær vi hadde bestilt. Regn og vind i ansiktet, det er ikke godt. Skal vi følge fjellvettregel "Grav deg ned i tide"? Nei, vi fulgte heller "Det er ingen skam å snu". Vi returnerte til bilen og der koste vi oss med kakao, rundstykker og Kvikk Lunsj. 


Pompel og Pilt på tur

Da vi kjørte hjemover, var vi enige om at dette kanskje ikke var den beste gjenopptakelsen av langrennssporet. Men med denne turen som utgangspunkt; ja, da kan det bare bli bedre...

fredag 13. februar 2009

"The Marie Antoinette á Real Person - A Real Award"

Reglene er som følger:
1. Link til personen som ga deg prisen.
2. Gi den videre til syv andre personer.
3. Link til disse syv personene og gi dem beskjed om awarden
4. Post awarden på bloggen din. 


Nå må noen snart dra meg ned igjen på landjorden; jeg har fått min fjerde (!) award på like mange uker. Jeg synes det er ganske utrolig. Kanskje jeg er innbilsk, men jeg tenker som så at når andre bloggere gir meg disse awardene, så er det fordi siden min er kjekk å stikke innom når man er i "Blogglandia". Da jeg startet med blogg for én måned siden, var jeg veldig bestemt på at interesse og positivitet skulle være det essensielle. De fleste nordmenn følger med på nyhetssendinger både på NRK, CNN, + andre TV-stasjoner, aviser og nettsteder. Selvfølgelig er det viktig - ja, det er vel nesten en borgerplikt, at vi følger med på hva som skjer i Norge og resten av verden. Men her på siden min, vil jeg det skal være et fristed fra krig, politikk, finanskrise osv. Her vil jeg pludre i vei om det som interesserer meg; håndarbeid, skriving, lesing, foto, turer og mer til. Når jeg nå mottar min fjerde award... ja da tolker jeg det slik at jeg gleder en del mennesker med innleggene mine. Da oppnår jeg det jeg ville med bloggen; å glede andre mennesker, i tillegg til meg selv. Jeg storkoser meg når jeg skriver om ditt og datt og spikkesild i hatt. Elin: Tusen takk for awarden, den gleder meg i hjertet.

Med stolthet gir jeg awarden videre til:

* Felisi - for fantasi i innlegg og skaping
* Raglan felling - for oppmerksomhet og interesse
* Mias landliv - for evne til å lage en god atmosfære
* Hobbyvenn - for det som Marie Antoinette sto for; mot og styrke
* IBells - for sitt gode humør og positivitet
* Nattugla - for flittighet og entusiasme
Jogusi - for stor grad av produktivitet, selv om hun har små barn

Jeg har prøvd å fortelle med et par ord inntrykket jeg har fått av deg gjennom bloggen din. Kanskje det er totalt skivebom, men det får vi leve med...

torsdag 12. februar 2009

Tur til Stølsheimen

For noen uker siden tok vi den gamle stasjonære PCén opp fra kjelleren, for at datteren min skulle den til spillemaskin. Den har ikke vært i bruk de siste tre årene. På PCén lå det diverse bilder som er noen år gamle. Vi overførte bildemappene til laptopen, kikket raskt gjennom dem og tenkte ikke mer på dem. I dag er jeg nok i det nostalgiske hjørnet (om man kan kalle 4-5 år gamle bilder nostalgi...). Kanskje bedre å kalle det mimremodus. Uansett; jeg har sittet og sett på noen bilder fra en tur mannen min; Trond og jeg hadde til Stølsheimen sommeren 2004. Familie og venner fikk reisebrev som vi laget etter den turen, så for dem er dette gammelt nytt. Men du har kanskje ikke lest om denne turen før, så derfor vil jeg fortelle om den fantastiske turen til deg. 

Den har en litt lei start. Èn av årsakene til at vi la ut på denne turen, var at Trond hadde blitt diagnostisert med kreft i mai. Han ble operert i begynnelsen av juni og skulle starte med cellegift i slutten av juli. Til tross for at faren hans hadde hatt samme krefttype og dessverre døde av den i en alder av 34 år, kom dette som et sjokk for oss. Nå var heldigvis både tid og forskning, på vår side. Siden faren hans døde 25 år tidligere, har det vært en revolusjonerende utvikling i behandlingen av denne kreftformen. Uansett, er det tøft å en slik beskjed og jeg skal innrømme at jeg gikk ned for telling denne, ellers så vakre, dagen i mai 2004. 




Det er et virvar av følelser som melder seg i slike situasjoner. Vi var både redde, triste, fortvilte og sinte. Fra operasjon til cellegiftkur skulle det gå 8 uker. Da Trond hadde kommet seg til hektene etter operasjonen, ønsket vi å finne på noe slik at batteriene våre var fulladet da cellegiften skulle gjennomføres. Hva er vel bedre enn å være ute i naturen for rekreasjon? Vi begynte å planlegge en villmarkstur. Internett ble benyttet for å finne egnede steder for oss. I utgangspunktet hadde vi OK fysikk og styrke, men med tanke på at det bare var 5-6 uker siden operasjonen, måtte vi finne et sted som ikke innebar flere dagsmarsjer til bestemmelsesstedet. Må jo også innrømme at det har kommet noen ekstra kilo hist og pist - så alt i alt, ville vi finne en plass i fjellet som ikke lå så veldig langt unna der vi skulle parkere bilen. Valget falt på Stølsheimen - det er en fjellheim som grenser til Romarheimsdalen i vest og Vikafjellet i øst - fra Voss i sør til Høyanger i nord. Det er et stort geografisk område med mange fjelltopper og gode fiskevann. Vi hadde på forhånd bestemt oss for å ha såkalt basecamp - dvs å ha én teltplass og ta dagsturer utfra denne. Vår endelige destinasjon ble Stølsvatnet, varighet: én uke - fra søndag til søndag. 



Vi måtte kjøpe utstyr til villmarksturen vår; telt, soveposer, liggeunderlag, stormkjøkken og en stor sekk ble anskaffet. Når det gjaldt mat, kjøpte vi med oss polarbrød (de holder seg fersk lenge) pålegg i tuber og på boks. Foruten ris for én uke, kjøpte vi bare ett middagsmåltid og det var en sekspakning med baconpølser. 
Resten av uken baserte vi oss på å skaffe fisk til middag. Ettersom dette var ferien vår og vi setter pris på et glass rødvin (eller to...) måtte vi ha vin med oss. Vi kjøpte inn to trelitere med rød pappvin. Det høres kanskje litt mye ut, men det er ikke mer enn to glass pr kveld til hver av oss. Ja, skal innrømme at vi hadde noen pils også; det er jo godt med en kald pils etter å ha gått i fjellheimen og svettet. Alt utstyret, maten og drikken ble pakket i sekker og vi var klare for tur. Værvarselet for uken var skiftende; regn og sol, men heldigvis ikke noe særlig vind. Som den bergenseren jeg er, hadde jeg kjøpt impregnering til teltduken og hadde impregnert teltet (som for øvrig var helt nytt) før vi reiste. Barna mine ble vel installert hos faren sin og vi kjørte av gårde


Søndag 4. juli startet villmarksturen vår. Vi kjørte så langt vi kunne med bilen og parkerte den på en parkeringsplass og pakket på oss alt utstyret. Vi var tungt lastet begge to, men ingen av tingene ble etterlatt i bilen - vi skulle jo kooose oss. På forhånd hadde vi snakket med en som var kjent i området, vi ville vite hvordan turstiene var og om det var noe vi burde unngå. Om det var jeg som misforsto, eller om vedkommende sa feil, det vet jeg ikke - men jeg mener at vi ble anbefalt å gå på høyre side av et vann som lå ovenfor der vi parkerte bilden. Vi trasket oppover, fant demningen og vannet. Speidet litt oppover dit vi skulle og syntes det så ut som om det var bedre tursti på venstre side av vannet, men lydige som vi er gikk vi på høyre side. Huff og huff, det var en tabbe. Da vi hadde gått et langt stykke kom vi ut i en enorm steinur. Det er ikke lett å gå i en steinur med en 30 kilos sekk på ryggen, det skal jeg love deg. Da hadde vi imidlertid gått såpass langt at det var for sendt å snu, så vi trasket ufortrødent videre. Vel, for å gjøre en lang historie kort; istedenfor å bruke 4-5 timer til der vi skulle ha basen, brukte vi 7-8 timer. Men tenk deg så godt vi hadde det, da vi endelig var kommet frem og kunne kose oss rundt bålet med hver vår kalde pils; aahhh, skål for vel gjennomført økt.  



Her er vi på vei til bestemmelsesstedet. Som du ser; strålende vær

Den første kvelden røk pølsene med til middag (det var planen, det...). Resten av uken skulle vi som sagt fiske protein-delen av middagen vår - vi hadde jo med ris. Mandag gikk vi til Solrenningen, en selvbetjent hytte hvor vi kjøpte fiskekort for hele uken. Nå var vi klare for å skaffe oss middag. Heldigvis for oss at ikke Trond hadde like dårlig fiskelykke som jeg..... I løpet av uken fikk jeg 2 - skriver to - stk fisk. Selv om Jesus klarte å mette 5000 mennesker med to små fisk og fem brød, tror jeg at vi hadde vært rimelig sulten om vi bare hadde hatt min fangst. Men Trond fikk fisk etter fisk og ga seg når han så at vi hadde nok til middag. Fjellørret er ikke så stor og sulten som vi var etter turgåing om dagen, gikk det med en god del antall fisk. 


Her er fangsten en dag fisken var ekstra bitevillig. 
Vi er glad i mat, men vi spiser ikke 11 fjellørret til middag, om vi er aldri så sulten


Mmmmmm, ser det ikke deilig ut?

Zetha koser seg på soveposen sin

Det er kjekt å ha en hund som spiser alt(!) hun blir tilbudt. Fjellørret og ris var godt, ja. Vi måtte faktisk passe på så hun ikke snappet fisken før den var tilberedt. Hun er glad i mat, det er sikkert. Jaja, som herren - så hunden...



"Å, for en strålande morgon - å, for en strålande dag..." Sovehår er noe jeg stort sett har hver morgen, hjemme er det ikke så farlig - det er bare å gå i dusjen. På fjellet hadde jeg ingen dusj, men her var vann i massevis, både store og små. Jeg er ikke hysterisk renslig, men synes det er deilig å ha en viss dose med daglig hygiene, selv om jeg er på fjellet. Dette var selvsagt ikke noe problem; jeg vasket både kropp og hår i vannet. Det var riktignok friskt (les kaldt), men det gikk helt fint. Om du lurer... Nei, jeg hadde selvfølgelig ikke med meg sminke og stæsj - vi var jo ute i naturen og hva er vel mer naturlig enn å være helt naturlig?  



Uken gikk med til turer, fiske, lesing, og bare hygge; vi hadde det fantastisk. På forhånd hadde vi fullt oppladede batterier på mobilen, men det var ikke dekning - så de lå i sekken. Vi fikk heller ikke inn radiosignaler. Det var bare Trond , Zetha og jeg; deilig! Vi verken så eller hørte andre mennesker i løpet av uken.  Trond leste bøkene om urmenneskene Ayla og Jondalar på denne turen (bokserie av Jean M. Auel). Alle har vel hørt replikken: "Me Tarzan - You Jane"- vel for oss var det: "Me Jondalar - You Ayla". Utfra illustrasjonene på bokcoveret, hadde jeg selvfølgelig ingenting imot å være Ayla. Den feminine delen av meg, likte å ha en mann som skaffet oss middag og tilberedte den over åpne flammer, mens vi koste oss med et glass vin (må jo være litt urbane, selv om vi er i fjellheimen).


Trond og Zetha ved leirbålet, tror du vi koste oss?
Legg merke til hatten, den har myggnett dersom mygg og knott ble for nærgående


Vakker himmel over stille vann - ikke rart at både kropp og sjel får rekreasjon

Ser du? Zetha smiiiler der hun kommer springende

Den lengste og mest krevende dagsturen vi tok i løpet av uken, var da vi besteg Kvanngrødfjellet (1172 m.o.h.). Det var en flott tur. På vei opp så vi flere små idylliske fjellvann med yrende fiskeliv. Zetha utpekte seg også som litt av en fuglehund. Jeg vet ikke hvor mange rypekull hun fant denne dagen, Trond som har gått endel på rypejakt verket i avtrekkerfingeren. Zetha var i familien vår da Trond ble en del av den. Han er mer vant med større hunder som Pointer. Vi snakket om at neste gang han skulle på jakt, kunne han ta med seg Zetha. Tenk deg det synet: Trond med sine nesten 190 cm på jakt sammen med en Bichon Frisé. Vel, vel... vi så både fjellrype og lirype denne dagen. 

Selvutløser er kjekt å ha når Herr og Fru Bollerud er på tur...

Her ser du Stølsvatnet i sin helhet

Tøffingen min...

Uken vår gikk så altfor fort og søndag 11. juli, var det dags for oss å bryte opp leiren og vende nesen hjemover. Vi hadde hatt det så utrolig fint og ble enige om at dette skulle vi gjenta. Nå har det snart gått fem år siden denne turen og ennå har vi ikke hatt en tilsvarende tur. Vi har imidlertid bestemt oss for å reise en langhelg (torsdag -søndag) på forsommeren. Denne gangen skal de to yngste barna mine være med, men det blir en annen historie...

PS - Da kreftlegen til Trond møtte han da cellegiften skulle starte, utbrøt hun: "Hvor har du vært? Du ser uforskammet sunn og sprek ut!" Og han så virkelig godt ut. For oss var dette den beste oppladingen vi kunne få. Alt gikk bra med både cellegift og kreft (bank i bordet!). Til tross at dette var den sommeren Trond fikk kreft, er det en sommer vi også minnes med glede. 


Pompel og Pilt...

tirsdag 10. februar 2009

Jeg har fått én til award, denne gangen fikk jeg fra Spurven. Dette er faktisk tredje awarden min siden jeg startet bloggekarrieren for én måned siden og det synes jeg er bra. Alle tre er ulike og det er også fint. Jeg skal gi awarden videre til seks bloggere, men jeg må tenke litt over hvem disse seks skal bli. 

* * * * *

Nå har det gått noen dager siden jeg fikk denne awarden og jeg har grublet og tenkt på hvem jeg skal sende den videre til. Jeg setter utrolig stor pris på å få slike utmerkelser, men ettersom jeg er ny innen "Blogglandia", har jeg ikke blitt "kjent" med så mange bloggere ennå. Ikke så å forstå at jeg ikke vil gi awarden til de få jeg kjenner, men mange av dem har allerede fått award av meg. Derfor har jeg lyst til å gi denne awarden og det den står for til deg. Kanskje du, i likhet med meg, er ny innen blogging og ennå ikke vet om så mange og de vet ikke om deg. Jeg blir veldig glad om du tar med deg en award og legger igjen en kommentar, slik at jeg kan besøke deg i bloggen din og legge igjen en hilsen. På den måten vil vi jo gjøre akkurat det som er i rette ånden for denne awarden. Ha en fin dag c", )
                                                                                                                        





Denne bloggen investerer i og tror på NÆRHET - nærhet i rom, tid og forhold. Disse bloggerne er usedvanlige, sjarmerende og søte,og formålet er å finne og å være venner. De er ikke opptatt av utmerkelser og selvhevdelse. Vårt håp er at når båndene på disse utmerkelser er kuttet, vil enda flere vennskap ha forplantet seg. Vær vennlig å gi litt ekstra oppmerksomhet til disse!

Gi denne utmerkelsen til seks bloggere,som igjen må velge seg seks nye. Inkluder denne teksten på utmerkelsen deres.

søndag 8. februar 2009

Diamanter i naturen

Det er nydelig vær i Bergen for tiden. Kaldt, snø og sol. Eldste sønnen min har vært på Voss, han har nok hatt en flott dag. Kjusar dokkar som e på fjellet. Vi valgte å gå en tur til fots og det er fint det også. Hunden vår, Zetha, har mye pels og når hun går i snø får hun klumper med snø i pelsen. For å forhindre dette, har vi kjøpt en tøff Goretex drakt til henne. Fant ikke den i dag, den er nok gjenglemt i campingvognen vår. Fant imidlertid den gamle drakten hennes, men oj.... den gamle damen har tydeligvis lagt på seg rundt magen. Hun så ut som en godt stappet medisterpølse og vi fikk oss dagens latter. Snakk om å bli stiv som en stokk og med et blikk som tydelig sa: "Jeg går ikke med denne". 

Vi tok selvfølgelig av henne drakten og la ut på tur: "Ahhh" - deilig frisk luft og vakker natur rundt seg. Vi er heldige som bor i vakre Norge. Jeg hadde med meg kamera og knipset noen bilder på turen vår. Jeg er en helt fersk fotograf og det er ganske vanskelig, men akk så moro å fotografere.  Jeg ble facinert av hvordan iskrystallene skinte og glitret i solen; vakkert. Det var som om naturen hadde pyntet seg med de fineste diamanter...



Det neste jeg skal kjøpe til kameraet, er et makro-objektiv. Da vil nok slike bilder som ovenfor bli mye finere. Men håper du fikk et visst inntrykk. 

Morsdag


Morsdag... Det er jo en dag som er skapt av handelsstanden, men det er jo koselig likevel. Jeg har fått blomster, kort og gave - klart det er koselig. Datteren min hadde laget et hjerte av tre, hvor det står GID - Glad I Deg. Synes det er godt å se hvor spent hun er når jeg åpner gaven som hun har laget selv. Hjertet skal jeg henge opp over sengen min. Da vil jeg både sovne og våkne til et hjerte av tre fyllt med kjærlighet. Til barna mine vil jeg si: GID - Glad I Dere! Til slutt et dikt... Jeg vet ikke hvem som har skrevet det, men jeg syntes det var fint og vil dele med deg:                                                                            
Hva er en mor?

Hennes varme hjerte banker
for deg, og det er alltid klart
at du er i hennes tanker.

En kjærlig klem, et vennlig smil
som hjelper deg i vei.
I motgang vil hun uten tvil,
alltid støtte deg.

Hennes glede er at det går deg godt
at livsløpet skinnende står, 
at du bruker evnene du har fått
og målene dine når. 
                               

lørdag 7. februar 2009

Award


Jeg har fått min andre award. Denne gang har jeg fått den fra Stubbetufsa i nord. Sammen med awarden hadde hun skrevet begrunnelse som jeg ble rent rørt av; det gleder meg i hjertet å lese en positiv omtale. Jeg skal gi den videre til tre nye bloggere. Jeg velger følgende tre:
Aud
Aud og Sommertid er nye medlemmer av "Blogglandia" - ønsker dem lykke til med bloggen. Elin har lengre fartstid, men jeg vil gi henne denne awarden likevel. 

*  Sett inn bildet av awarden i bloggen din og lag link til giveren (meg)
*  Gi awarden videre til tre nye bloggere (som forhåpentligvis blir glad for å bli plukket ut)
*  Lag link til de tre og gi beskjed i bloggen deres om at du har noe til dem

tirsdag 3. februar 2009

Vagabondvotter med mer...


Garnet som jeg har strikket sokker av, egnet seg ikke til å strikke vagabondvotter av. Jeg får spørre dem i garnbutikken hvilket garn som passer best. Garnet som jeg sitter igjen med, skal jeg bruke til å strikke raggsokker til mannen min - da blir han glad c", ) 
Ettersom han ikke har akutt behov for sokker nå, begynner jeg med MÅ-HA-plagget til meg selv. Det er "Sylvi"- populært kalt "dånekåpen". Kjært barn har mange navn, den er uansett det jeg vil kalle griselekker! Det gjenstår å se om kåpen blir griselekker med min kropp inni - her er det et stort usikkerhetsmoment... Det minner meg forresten om å opplyse om at vi fremdeles er  flinke til å gå tur. Bildet over tok jeg på søndag, da vi var på tur i området hvor vi har campingvognen vår. I går var vi ute på ny tur (uten kamera) men da jogget vi til om med tre etapper i løpet av runden vår. Bra, ikke sant? Men oj, for en elendig kondisjon jeg har og en annen ting som viste seg tydelig; min kropp er ikke bygget for fart. Jeg er imidlertid ikke den som gir meg med det første, så det er håp i hengende snøre...

Fint at du titter innom bloggen min - nå ble jeg glad. Setter stor pris på om du forteller meg at du har vært her og da er sjansen stor for en hilsen tilbake...